Hvorfor viser to pulsklokker forskjellige tall?

Og de regnestykkene gjør produsentene på hver sin måte. Garmin bygger på modellene fra finske Firstbeat, Polar har sine egne, Apple og Samsung likeså. Oppskriftene er hemmelige, de justeres med jevne mellomrom, og ingen av dem er fasit. Så når to klokker får samme rådata inn og spytter ut hvert sitt tall, er ikke det en direkte feil, men rett og slett to ulike meninger om det samme.

Sånn kan det for eksempel se ut etter én og samme løpetur, med en klokke på hvert håndledd:

Samme tur, samme kropp, samme vær – og likevel to ganske ulike historier. Legg også merke til et mønster i tabellen: jo flere regnestykker som ligger bak et tall, desto mer spriker det. Distansen er nesten lik, mens kalorier og restitusjon – som bygger på lag på lag med beregninger – er milevis fra hverandre. La oss ta målingene én for én.

Puls: sensor og plassering avgjør

Pulsen er det nærmeste klokka kommer en ekte måling, men metoden har sine svakheter. Den optiske sensoren lyser inn i huden og leser hvordan blodmengden i de små årene endrer seg for hvert hjerteslag. I hvile og i rolig tempo fungerer det som regel fint (forskningen viser gjerne under fem prosent feil) men jo hardere du trener og jo mer armene svinger, desto mer sliter sensoren.

Mye av det som avgjør, har ikke produsenten kontroll på i det hele tatt. Sitter klokka løst? Ligger den oppå håndleddsbeinet? Er det kaldt, sånn at blodet trekker seg unna huden? Alt dette forstyrrer målingen, og det gjør hudtone og tatoveringer også. I løping hender det i tillegg at sensoren låser seg på stegfrekvensen i stedet for pulsen, fordi armen svinger i så jevn rytme. Da kan klokka påstå 165 mens du i virkeligheten jogger rundt på 140.

Dette ser jeg stadig i egne tester. Samsung- og Polar-klokkene mine har tidvis vært helt på bærtur under aktivitet, mens Garmin Cirqa har truffet imponerende godt – mye fordi båndet sitter stramt inntil huden uten at lys slipper inn. Skal du ha pulstall du kan stole hundre prosent på under trening, er fortsatt et pulsbelte eller en armsensor som COROS Heart Rate Monitor eller Garmin HRM 600 veien å gå. To klokker med hvert sitt belte er som regel enige – det er de optiske sensorene som krangler. Mer om forskjellene på belte og optisk måling finner du i guiden om pulsbelter og pulssensorer.

Skritt: ingen er enige om hva et skritt er

Skritt telles med akselerometeret, og her finnes det ingen standard bransjen har blitt enig om. Hver produsent bestemmer selv hvor kraftig og jevn en bevegelse må være før den godkjennes som et skritt. Noen klokker vil se åtte–ti steg på rad før de i det hele tatt begynner å telle, nettopp for at oppvasken og litt ivrig gestikulering ikke skal bli til trim. Andre er rausere.

Derfor er fem–ti prosent forskjell mellom to klokker helt vanlig, og ingen av dem lyver. Triller du barnevogn eller handlevogn, mister klokka armsvingen og teller for lavt. Har du klokka på hånden du pusser tennene med, eller kutter en stor salat, kan den telle for høyt. Innstillingen for hvilket håndledd klokka sitter på spiller også inn – den dominerende armen beveger seg mer i løpet av en dag, og det må algoritmen kompensere for. Skrittelleren er uansett fin til å sammenligne dine egne dager mot hverandre – ikke til å konkurrere med naboen.

Kalorier: her er spriket størst

Kaloritallet er der klokkene spriker aller mest, og enkelte modeller viser ikke engang samme ting. Noen viser aktive kalorier, altså det du forbrenner utover hvilestoffskiftet, mens andre baker inn hvilestoffskiftet og viser totalen. Da kan to klokker «sprike» med flere hundre kalorier uten at noen av dem har regnet feil.

Resten handler om at kalorier regnes ut fra puls, kroppsdata og et anslått oksygenopptak – og hver unøyaktighet drar med seg den neste. Da forskere ved Stanford testet sju enheter mot måling i laboratorium, var det ingen som kom under 20 prosent feil på energiforbruk. Den beste bommet med 27 prosent, den svakeste med over 90. Pulsen på de samme enhetene? Stort sett under fem prosent feil. Hele det regnestykket har jeg tatt grundig for meg en annen artikkel som kommer i løpet av september..

Distanse og GPS

Utendørs henter klokka distansen fra GPS, og der har forskjellene krympet med årene – men borte er de ikke. Klokkene bruker ulike satellittbrikker, og de dyreste modellene har flerbånds-GPS som takler fjellsider og høye bygninger mye bedre. Og så er det «glattingen»: en klokke som pynter mye på sporet, kutter svingene og måler litt kort, mens en som glatter lite kan legge på flere meter når posisjonen hopper rundt inne i tett skog. Etter en times løpetur kan to gode klokker fint være 100–200 meter fra hverandre, og mer enn det i krevende terreng.

Innendørs blir det verre, for da er det ingen satellitter å lene seg på. På tredemølla gjetter klokka distansen ut fra armpendlingen og skrittlengden din – derfor blir klokka og mølla nesten aldri enige, og derfor kan to klokker på samme økt bomme med flere hundre meter. For ikke å si kilometer. Løper du jevnlig ute med GPS, lærer klokka skrittlengden din å kjenne, og tallene den viser under mølleløping blir gradvis bedre.

Et lite apropos til slutt: Strava og andre tjenester regner gjerne gjennom GPS-filen på nytt etter opplasting. Så hvis appen viser en annen distanse enn klokka gjorde da du trykket stopp, er det heller ikke noe galt – det er bare enda en aktør med sin egen mening om turen din. Hele forklaringen finner du i artikkelen Derfor viser ikke Strava og pulsklokka den samme distansen.

Høydemeter

Har du gått fjelltur med noen og sammenlignet høydemeter på toppen, vet du hvor dette bærer. De fleste klokker måler høyde med barometer, noe som er presist på korte endringer i høydemeter, men det følger været. Kommer det et lavtrykk sigende mens du er på tur, «stiger» du uten å røre deg av flekken. Billigere klokker bruker GPS-høyden i stedet, og den er mye mer urolig. På toppen av det hele setter produsentene ulike terskler for når en stigning skal telles med: én klokke tar med hver eneste kul på en–to meter, en annen venter til bakken er lang og tydelig. På en småkupert langtur blir det fort hundre høydemeter i forskjell av sånt.

Søvn og søvnfaser

Søvn er kanskje det ærligste eksempelet på at klokkene gjetter. Kvalifisert, ja – men de gjetter. Skal du måle søvn ordentlig, må du ha elektroder på hodet i et søvnlaboratorium. Klokka har bare bevegelse, puls og pulsvariabilitet å gå etter, og ut fra det skal den avgjøre når du sovnet, om du var våken ti minutter i tretiden, og hvilken søvnfase du lå i. Produsentene løser det ulikt og setter grensene forskjellig: én klokke mener rolig lesing i senga er lett søvn, en annen venter til du ligger helt i ro.

Dermed kan total søvntid variere med en halvtime eller mer mellom to enheter samme natt, og fordelingen mellom lett søvn, dyp søvn og REM kan se ganske forskjellig ut. Studiene viser at klokkene treffer greit på om du sover eller er våken, men at fasene er mye mer usikre. Ta dem som en pekepinn, og se heller på om trenden går rett vei. Hvordan klokka faktisk bærer seg ad når den tolker søvnen din, har jeg forklart nærmere i Slik måler en pulsklokke HRV, stress og søvn.

HRV: ikke sammenlign på tvers av merker

Pulsvariabilitet – HRV – oppgis i millisekunder hos alle, så det burde jo være enkelt å sammenligne. Det er det ikke. Klokkene måler i ulike deler av natten og regner på hver sin måte: Garmin tar snittet av hele natten delt inn i femminutters bolker, Oura-ringen gjør omtrent det samme, mens Whoop henter tallet sitt fra en avgrenset del av søvnen. At Garmin sier 45 ms og Oura 62 ms på samme kropp samme natt, er derfor helt som forventet.

Og så var det selve regnemåten. Apple lagrer HRV som noe som heter SDNN, mens Garmin bruker RMSSD. Begge oppgis i millisekunder, men det er to forskjellige regnestykker – omtrent som å sammenligne snittfart og toppfart. At Apple-tallet og Garmin-tallet ikke ligner på hverandre, er altså ikke en feil hos noen av dem.

Nøyaktigheten varierer også. I en studie fra 2025 sov 13 personer med EKG-referanse og en hel bukett enheter samtidig, 536 netter til sammen. Oura-ringene traff best på nattlig HRV med rundt 6–7 prosent feil, Whoop lå på rundt 8, mens en eldre Garmin-klokke og Polar bommet med henholdsvis 10 og 16. Artig nok målte alle enhetene hvilepulsen langt mer presist enn HRV – der var feilen nede på et par prosent. Mer om hva HRV faktisk forteller deg, finner du i Disse klokkene måler HRV og Dette er gjennomsnittlig HRV for ulike aldre og kjønn.

VO2 maks og kondisjonsalder

VO2 maks-estimatet regnes ut fra forholdet mellom fart og puls – og drar dermed med seg alle feilene fra pulsmålingen, pluss noen egne. Står makspulsen feil i profilen din, drar den med seg hele estimatet. Er GPS-farten upresis, samme der. Og siden produsentene bruker hver sine modeller, kan samme løper fint få 52 hos ett merke og 56 hos et annet.

Kondisjonsalderen, som regnes ut fra VO2 maks, hopper tilsvarende. Jeg har skrevet egne artikler om hvor nøyaktig VO2 maks på pulsklokke egentlig er og hvor treffsikker kondisjonsalderen er – kortversjonen er at tallene er gode nok til å følge formen din, men ikke til å sammenlignes mellom merker. Bruker du Garmin og vil gå dypere i akkurat deres beregning, finner du alt i guiden om Garmin VO2 maks.

Hvilepuls, Body Battery og alle scorene

Hvilepulsen burde vært et enkelt tall, men selv den defineres ulikt. Noen produsenter bruker pulsen mens du sover, andre leter etter de roligste periodene gjennom dagen eller den laveste stabile verdien over et visst tidsrom. Dermed kan én klokke vise 48 og en annen 52 – selv om begge har telt hjerteslagene dine helt greit.

Enda løsere blir det med Body Battery, Training Readiness, Nightly Recharge og alle de andre scorene. Dette er produsentenes egne tolkninger, og det finnes ingen felles standard som sier at 80 hos Garmin betyr det samme som 80 hos Polar. Én klokke legger mest vekt på HRV og søvn, en annen på treningsbelastningen de siste dagene. Derfor kan den ene fint anbefale intervaller samme morgen som den andre ber deg holde deg i ro. Bruk scorene som et innspill, ikke som en fasit – og gi klokka noen uker på å lære normalen din å kjenne før du legger for mye i dem. Og kjenner du at tallene stresser deg mer enn de hjelper, kan du ta en titt på mitt kritiske syn på pulsklokken og alle helseparameterne.

Selv to helt like klokker kan sprike

Her kommer det kanskje mest overraskende: to eksemplarer av nøyaktig samme modell blir heller ikke alltid enige. Den ene kan sitte litt strammere, ha bedre hudkontakt eller få et bedte GPS-signal. De kan kjøre ulik programvareversjon eller ha forskjellige innstillinger. Og har du én på hvert håndledd, beveger armene seg rett og slett ikke likt – hos de fleste svinger den ene mer enn den andre.

Skal du sammenligne to klokker på ordentlig, må testen være så identisk som mulig. Oppdater programvaren på begge, legg inn samme vekt, høyde og makspuls, bruk samme GPS-innstilling, og bytt håndledd mellom øktene. Går den samme forskjellen igjen uansett hvilken arm klokkene sitter på, er det sannsynligvis noe med en av klokkene Gjør den ikke det, var det trolig plasseringen som avgjorde.

Slik forholder du deg til tallene

Det finnes altså ingen «riktig» klokke å måle de andre mot. Men det finnes en fornuftig måte å bruke tallene på:

• Sammenlign klokka med seg selv. At hvilepulsen din synker, at HRV-en stiger, at du går mer enn i forrige måned – det kan du stole på, selv om det absolutte tallet er litt på siden.
• Hold deg til ett økosystem. Bytter du merke, starter historikken din for HRV, søvn og VO2 maks i praksis på nytt. Tallene fra gammel og ny klokke lever i hver sin verden.
• Bruk pulsbelte når det gjelder. På intervaller og terskeløkter er et belte eller en armsensor den enkleste veien til tall du kan stole på – og bedre puls gir bedre kalorier, belastning og VO2 maks på kjøpet.
• Sjekk kroppsdataene. Vekt, høyde, fødselsår og makspuls brukes i nesten alle beregningene. Gamle tall der gir skjeve tall overalt.

Mine erfaringer etter 20 år med to klokker på armen

Jeg har for lengst sluttet å irritere meg over at klokkene er uenige. Det jeg derimot bryr meg om, er hvilke klokker som er konsistente – som bommer likt hver gang. En klokke som alltid måler pulsen min tre slag for lavt i rolig tempo, kan jeg leve godt med. En som treffer perfekt den ene dagen og er helt på jordet den neste, kan jeg ikke stole på i det hele tatt, uansett hvor fin statistikken ser ut i appen.

Så mitt beste råd er kjedelig, men godt: velg en klokke du trives med, gi den noen uker på å bli kjent med deg, og bedøm den på trendene den viser deg – ikke på om den er enig med treningskompisens klokke. Det er den nemlig ikke. Og det er helt som det skal være.

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Shcherbina m.fl. (2017): Accuracy in Wrist-Worn, Sensor-Based Measurements of Heart Rate and Energy Expenditure – Journal of Personalized Medicine
• Gillinov m.fl. (2017): Variable Accuracy of Wearable Heart Rate Monitors during Aerobic Exercise – Medicine & Science in Sports & Exercise
• Dial m.fl. (2025): Validation of nocturnal resting heart rate and heart rate variability in consumer wearables – Physiological Reports
• Firstbeat Technologies: White papers om puls-, belastnings- og energiforbruksmodellene som brukes i blant annet Garmin-klokker
• Garmin: Understanding the HRV Status on Your Garmin Smartwatch (RMSSD)
• Apple Developer: HealthKit-dokumentasjon av HRV lagret som SDNN

Se også

• Hvorfor gir ulike klokker forskjellig kaloriforbruk?
• VO2 maks på pulsklokke – hvor nøyaktig er den?
• Hvor nøyaktig er kondisjonsalderen fra klokka?
• Pulssoner forklart
• Dette er gjennomsnittlig HRV for ulike aldre og kjønn
• Årets beste pulsklokker