Det finnes omtrent like mange ulike pulssensorer som det finnes sauer på New Zealand, så for å unngå total forvirring vil denne guiden forhåpentligvis kunne gjøre ting mer klart for deg i jakten på nytt pulsbelte.
Nesten samtlige moderne puls- og smartklokker kommer med en innebygd pulssensor i klokka. Dette kan være nyttige verktøy for å holde en viss oversikt over aktivitetsnivået og pulsen din i hverdagen og i løpet av natten, og ikke minst under trening. Pulsmålingen har vært en «greie» siden Polar kom med de første pulsklokkene til allmennheten så tidlig som på 90-tallet, og de siste årene har teknologien gjort det mulig å lage enda mer avanserte pulssensorer som registrerer mer enn bare puls. Men til tross for gode pulssensorer i klokkene, skal du ikke fortrenge viktigheten av et godt pulsbelte.
Pulssensorene som er innebygd i diverse klokker, såkalte optiske pulssensorer, benytter en annen teknologi enn den tradisjonelle pulsmålingen som skjer når du bruker et pulsbelte. Dette er uten tvil mer lettvint for folk flest, men har den ulempen at det ikke er like nøyaktig som pulsmåling utført med et belte.
I denne artikkelen får du svar på de de viktigste forskjellene mellom ulike former for pulsmåling, hva du bør tenke over når du benytter enten det ene eller det andre, potensielle feilkilder, og til slutt noen gode anbefalinger.
- Optisk pulsmåling (OHR) vs. tradisjonell pulsmåling (EKG)
- Tilkobling og overføring – Bluetooth og ANT+
Optisk pulsmåling (OHR) vs. tradisjonell pulsmåling (EKG)
Optisk pulsmåling (forkortet OHR) er den målingen som skjer når pulsen måles uten bruk av et pulsbelte, men isteden benytter lys. De fleste forbinder dette utelukkende med pulsmåling på håndleddet, men det kan også skje andre steder. Garmin, Polar, Suunto, Fitbit, mfl. benytter seg av hver sine sensorer og teknologier og jobber stadig med å forbedre disse. Til og med smartklokkeprodusenter som Apple, Samsung, Huawei, Amazfit, mfl., har sett verdien av å inkludere en optisk pulssensor i klokkene sine og jobber med å utvikle egne sensorer som skal konkurrere med de store produsentene som har rettet seg mot trening.
De første optiske pulssensorene på markedet var ikke veldig imponerende, men i løpet av årene er det utrolig hvor gode enkelte av de har blitt. Det er spesielt Apple, Garmin og Polar som imponerer med sine sensorer.
Optisk pulsmåling er først og fremst lettvint og senker terskelen for å benytte pulsmåling som et verktøy under trening. Det er likevel viktig å vite om OHR sine begrensninger. Målingene benytter en annen teknologi og skjer på en helt annen måte enn tradisjonell pulsmåling med et pulsbelte. Der tradisjonell pulsmåling måler den elektriske aktiviteten i hjertet (EKG), vil optisk pulsmåling basere seg på blodstrømmen.
EKG-målinger registrerer hjertets elektriske signaler med en tilkoblet sensor som omgjør signalene til pulsdata. OHR benytter såkalt fotopletysmografi (PPG) – en teknologi som benytter lysdioder og en lysdetektor til å måle størrelsesendringer på blodkarene, og deretter gjør om målingene til pulsverdier. Blodet er rødt fordi det absorberer grønt lys og reflekterer rødt lys. For hver gang det strømmer blod ut i hendene, vil disse sensorene kunne registrere endringer i puls ved at ulike mengder lys absorberes/reflekteres avhengig av hvor stor blodstrømmen er.
Generelt vil optisk pulsmåling fungere best under rolige aktiviteter og i situasjoner med lite armbevegelse og store temposkiftninger underveis. Til å måle hvilepuls om natten er optisk pulsmåling er svært nyttig verktøy. OHR sin verste fiende er intervaller, HIIT-trening, styrketrening og aktiviteter i kaldt og tørt vær. Det er dog store forskjeller på hvor god de ulike pulssensorene er, og enkelte klarer imponerende nok å håndtere selv de mest utfordrende situasjoner. Dessverre kommer vi borti enda flere mulige fallgruver ved å bruk av OHR-sensorer, og det er at resultatene kan være totalt forskjellig fra person til person.
Skal du basere treningen din på å bruke en klokke med optisk pulssensor, anbefales det derfor å velge en klokke som først og fremst har fått skryt for å jevnt over levere gode målinger, og deretter eksperimentere med noen treningsøkter der du trener med både optisk pulsmåling og EKG-måling slik at du kan sammenligne målingene.
Pulsmåling med en ekstern sensor (les: pulsbelte) er som regel alltid gode. Et godt pulsbelte vil i de fleste situasjoner gi målinger som er tilnærmet 98-100% korrekte.
Kjente feilkilder ved optisk pulsmåling
Denne listen er dessverre lang, men bør likevel ikke skremme deg fra å velge pulsmåling basert på optisk pulssensor fremfor et pulsbelte.
Kort oppsummert kan vi si:
- En større og tyngre klokke gir som regel mindre nøyaktige målinger enn en liten og lett klokke. Tyngden og størrelsen påvirker passform og klokkens bevegelse på håndleddet, og øker risikoen for at klokken misoppfatter løpsfrekvensen som pulsslag.
- Presisjonen på målingene påvirkes av eksterne faktorer som hudfarge, behåring, underhudsfett, temperatur, luftfuktighet, passform, etc..
- Varmt og fuktig vær resulterer som regel i bedre pulsmålinger enn kaldt og tørt vær ettersom blodgjennomstrømningen ut til ekstremitetene er større, og pulssensoren i klokka har større sannsynlighet for å oppfatte pulsvariasjonene.
Som nevnt er det store forskjeller på hvor nøyaktige optiske pulssensorer er. Har du hatt en dårlig opplevelse med en bestemt klokke, trenger det ikke å bety at alle klokker er dårlige. Apple har hatt stor suksess med sin Apple Watch, og har etter min mening den beste pulssensoren på markedet. Riktignok for meg, men tilbakemeldingene er nokså unisone. Garmin har også imponert stort, og med de to siste generasjonene ELEVATE 5 og ELEVATE 5, er de på nivå Apple hva gjelder presisjon. Polar er også kjent for høy kvalitet med sin Precision Prime pulssensor.
Hvilken av disse ulike sensorene som er best, er egentlig umulig å svare på. Det som er best for meg, er ikke nødvendigvis det beste for deg. Det viktigste er uansett å vite at disse sensorene har den grunnleggende teknologien og programvaren som skal til for å gjennomføre gode pulsmålinger.
Pulsbelte – Passform og kvalitet
I likhet med det meste annet vil kvalitet og passformen på ulike pulsbelter variere fra modell til modell. De billigste plast modellene som kan kjøpes i enhver elektro forretning vil som regel gi dårligere passform, kan oppleves mer ubehagelig, og ikke minst gi mindre nøyaktige målinger enn mer påkostede belter som benytter bedre materialer. De beste pulsbeltene benytter som regel en behagelig strikk i et elastisk materiale og selve kontaktpunktene som hviler mot brystkassen sydd inn i strikken. Senderen som skal sende pulssignalene videre til klokka, eller en annen enhet med en puls mottaker, sitter festet på utsiden av strikken.
Skal du benytte et pulsbelte til svømming er det viktig at passformen er optimal, og at det er benyttet materiale som gir god friksjon mot huden slik at beltet holder seg i ro når det hele tiden utsettes for vannstrøm.
Garmin har et eget pulsbelte tilpasset svømming, Garmin HRM-Swim. Dette er spesiallaget for svømming, og er det soleklart beste alternativet for svømming i basseng. Den ekstra brede og sklisikre stroppen sørger for at det holder seg på plass selv under vendinger der vannmotstanden er ekstra høy.
HRM-Swim egner seg derimot mindre for landbaserte aktiviteter ettersom den ekstra friksjonen kan føre til gnagsår når du bruker det til for eksempel løping. Her er allrounder-beltene Garmin HRM-Tri, HRM-Pro Plus / HRM-Pro og Polar H10 langt bedre alternativer. Sistnevnte har en ekstra fordel med at stroppen du fester rundt brystkassen er produsert i svært mykt og behagelig tekstilmateriale som ikke irriterer og skaper friksjon etter timevis med bruk.
Garmin HRM-Fit er selskapets første pulsbelte designet for utelukkende for kvinner, og benytter et påklipbart design som festes direkte på en sports-BH.
Garmin sitt utvalg av pulssensorer:
- Garmin HRM-Dual
- Garmin HRM-Run
- Garmin HRM-Tri
- Garmin HRM-Pro
- Garmin HRM-Pro Plus
- Garmin HRM-Fit
- Garmin HRM-Swim
Enkelte produsenter har kommet med alternative løsninger for å måle puls, og noen av de fungerer så bra at de for mange vil kunne erstatte den tradisjonelle pulsmålingen med et pulsbelte. Polar var tidlig ute med å lansere Polar OH1- en optisk pulsmåler som festes som et armbånd rundt underarmen, eller overarmen. Polar OH1 benytter nøyaktig den samme pulssensoren som sitter i klokkene til Polar, men ved å flytte sensoren nærmere kroppen og hjertet, og ikke minst til et sted med bedre kontakt med store blodårer og mindre risiko for store armbevegelser, vil nøyaktigheten som regel være mye bedre.
Polar har også kommet med en oppfølger til OH1, Polar Verity Sense. Verity Sense er undertegnedes favoritt blant denne typen pulssensorer, og er en meget allsidig pulssensor. Til aktiviteter der et pulsbelte blir ubehagelig å bære over tid, som for eksempel lange fjellturer og skiturer, så er Polar Verity Sense virkelig gull. Det kan fremdeles oppstå noen forsinkelser i pulsmålingene sammenlignet med et pulsbelte, men for de fleste vil ulempene være mindre enn fordelene.
Polar sitt utvalg av pulssensorer:
COROS og Wahoo har også en tilsvarende sensorer som Polar Verity Sense, henholdsvis COROS Heart Rate Monitor og Wahoo TICKR Fit. Alle disse optiske pulssensorene byr på langt større frihet og langt høyere komfort uten at det går for mye ut over presisjonen. Ironien i det hele er jo at håndleddet er et av de dårligste stedene på kroppen for å måle pulsen, men så er det også der vi fester klokken…
- Se også: Test: COROS Heart Rate Monitor
COROS sitt utvalg av pulssensorer:
Wahoo sitt utvalg av pulssensorer:
Suunto har også et godt pulsbelte som i stor grad ligner Polar H10. Suunto slet tidligere med en del forstyrrelser på overføringssignalene for denne modellen, men det ble løst tidlig i 2020. Kjøper du et Suunto Smart pulsbelte, skal feltet der du fester selve sensoren være grått. Den gamle modellen har et svart felt, og vil ikke gi de samme gode målingene. Suunto Smart har innebygd minne som gjør at du kan trene med beltet uavhengig av klokka, for så å overføre dataen til klokken eller Suunto App på et senere tidspunkt.
Tilkobling og overføring – Bluetooth og ANT+
For at klokka skal kunne vise pulsen som registreres via sensoren på pulsbelte, må signalet overføres til mottakeren i klokka. Tidligere benyttet Polar en helt egen teknologi/frekvens som kun pratet med Polar sine egne pulsbelter, men det er flere år siden de gikk bort fra dette. I dag er det to standarder som dominerer; ANT+ og Bluetooth – begge med sine fordeler og ulemper. De fleste pulsklokker støtter Bluetooth, og noen støtter begge deler. Fordelen med sistnevnte er at du ikke behøver å tenke over hvilket pulsbelte du kjøper, og samtidig åpner det for muligheten for å koble til flere enheter.
Når du skal velge et pulsbeltet er det derfor viktig å tenke på to ting:
- Hvilken type overføringsfrekvens benytter klokken?
- Hvilken type overføringsfrekvens benytter pulsbelte?
For at enhetene skal kunne prate sammen må begge støtte samme frekvens.
Foruten om fordelen med å gjøre valget av pulsbelte enklere, åpner enheter som støtter både ANT+ og Bluetooth for muligheten til å koble til flere enheter samtidig. Dersom du er hyppig bruker av online treningsplattformer som Zwift, BKOOL, Kinomap, mfl., vil du kunne dra nytte av en klokke og en pulssensor som støtter begge overføringsfrekvenser.
Hver enkelt enhet, eller tjeneste/app som benyttes for å registrere puls, vil oppta en overføringskanal. Har du et pulsbelte som støtter kun en enkelt tilkobling til Bluetooth, vil du ikke kunne koble beltet til klokka samtidig som du kobler den til treningsappen ettersom den ene Bluetooth-tilkobling er opptatt. Dette «problemet» unngår du dersom pulssensoren du benytter støtter enten to Bluetooth-kanaler, eller både Bluetooth og ANT+ (forutsatt at klokka også støtter begge deler. Appen vil da benytte Bluetooth kanalen, mens klokken/mobilen benytter ANT+ tilkoblingen. I sammenligningstabellen nederst på siden kommer det godt frem hvilke pulssensorer som støtter de ulike overføringsfrekvensene.
Kort oppsummert kan vi si at ANT+ er et mer åpent system som tillater flere enheter å koble seg til en bestem kilde, mens Bluetooth er relativt lukket og begrenses til at to enheter kommuniserer direkte med hverandre. Bluetooth har noe raskere overføringsfrekvensen, men det er snakk om så liten forskjell at det ikke er merkbart i praksis.
Hjertevariabilitet (HRV) – Et mål på restitusjon og stress
Hjertevariabilitet (HRV) er «variasjonen i tidsintervallet mellom to påfølgende hjerteslag» og måles i millisekunder (omtales ofte som i R-R-intervaller). Frekvensen er en god indikasjon på hvor godt restituert kroppen din er, om den er klar for å trene, eller bør ta det rolig. HRV påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer, som blant annet sykdom, stress og trening. Lengden på intervallene tolkes dog på en annen måte enn pulsen. Kort tid mellom intervallene kan tyde på at du er i ferd med å bli syk, overtrent, sliten og stresset. En «sunn» HRV forbindes med større variasjon mellom pulsslagene.
De fleste nyere pulsklokker og pulssensorer er i stand til å måle hjertevariabilitet, men det er ulikt hvordan forskjellige merkene tolker dette. Garmin benytter HRV direkte til å angi stress og kroppsressurser (Body Battery), samt Training Readiness og HRV Status på sine nyeste toppmodeller. Polar bruker infoen til å angi om du trener produktivt eller ikke.
Pulsmåling i vann
Under vann vil verken Bluetooth eller ANT+ signalene nå lengre enn noen få centimeter, og du kan derfor ikke benytte et vanlig pulsbelte for å se pulsen «live» mens du svømmer. For å registrere pulsen under vann må sensorene derfor ha en form for intern lagring slik at når du starter klokka rett før du kaster deg ut i vannet, vil pulsen fortsette og registreres av sensoren på pulsbelte, men du vil ikke kunne se pulsen på klokka underveis mens du svømmer. Når du så er ferdig å svømme og avslutter økta, vil pulsverdiene være lagret i internminne på pulssensoren og deretter overføres til klokka og videre til treningsdagboka/appen du benytter.
De optiske pulssensorene Polar OH1 og Polar Verity Sense kan også benyttes i vann, enten alene, eller festet til svømmebrillene ved hjelp av et feste som følger med pulsmålerne. COROS Heart Rate Monitor kan også brukes i vann, men har ingen egen modus for svømming, selv om COROS har lovet at dette skal komme i en oppdatering.
Men, til tross for at ikke overføring mellom pulsbelte og klokken fungerer under vann, så har flere produsenter nå gjort det mulig å benytte den innebygde pulssensoren i klokka til å måle pulsen mens du svømmer. Når du benytter den innebygde pulssensoren kan du se pulsen i sanntid. Her er det enda flere potensielle feilkilder, men noen pulsklokker klarer likevel å imponere.
Merk dog at dersom du benytter en klokke med innebygd pulssensor som er i stand til å måle pulsen under vann, og samtidig benytter en ekstern pulssensor som for eksempel Polar Verity Sense, eller Garmin HRM-Pro, så vil pulsen fra den innebygde pulssensoren vises under selve økta, men den vil overskrives og erstattes med den riktige pulsen fra den eksterne pulssensoren når du avslutter og lagrer økta.
Velg riktig pulsbelte/pulssensor
For å velge riktig pulsbelte/pulssensor bør du tenke gjennom følgende:
- Hvilken type tilkobling benytter klokken din? Er det kun Bluetooth, må du velge en Bluetooth-sensor. Er det kun ANT+, må du velge en ANT+ sensor. Støtter den begge deler, kan du velge og vrake.
- Hvor viktig er det med andre treningsdata enn puls? De mest avanserte pulsbeltene fra Garmin (Garmin HRM-Run, HRM, Tri, HRM Pro eller Wahoo TICKR X) har innebygd sensorer som i tillegg til puls registrerer Avansert løpsdynamikk som stegfrekvens, vertikal svingning (spenst i løpsbevegelsen), tid med bakkekontakt, balanse for tid med bakkekontakt, skrittlengde og vertikalt forholdstall, og ikke minst kraft (watt). Dette er data som kan hjelpe deg å bli en teknisk bedre løper (les: mer effektiv).
- Trener du regelmessig svømming? Husk å velge et pulsbelte med intern lagring slik at pulsen kan lagres midlertidig og overføres til klokka etter økta. Gode alternativer er Polar H10, Garmin HRM-Pro Plus, HRM-Pro, Polar OH1, Polar Verity Sense, eller Garmin HRM-Swim som er dedikert til dette formålet.
Et annet punkt du må tenke over er at ikke alle sensorene er like glad i å overføre all data til ulike klokker. Velger du det gjeveste pulsbeltet Garmin HRM-Pro Plus / HRM-Pro, så vil du kunne dra nytte av mye ekstra data dersom du har en kompatibel Garmin-klokke, men du vil fremdeles ikke få annet enn pulsdata dersom du har en pulsklokke fra Polar, Suunto, COROS, etc…
Jeg nevnte tidligere at ANT+ på mange måter er en åpen plattform, men det er en sannhet med modifikasjon. Garmin sine pulsbelter prater nemlig bare delvis med andre ANT+ kompatible enheter, og vil eksempelvis ikke kunne overføre lagrede pulsdata til andre klokker enn Garmin. Dersom du skulle finne på å gjøre unna en svømmeøkt med Garmin HRM-Pro Plus rundt brystkassen i håp om at pulsbelte lagrer pulsdataen underveis, for så å kunne synkronisere dette til en Polar- eller Suunto klokke, så er det enkelt og greit ikke mulig.
Garmin har også lagt inn noen ekstra funksjoner i de mest avanserte pulsbeltene sine. Benytter du et Garmin HRM-Run, Tri eller Pro, vil de i tillegg registrere skritt, kalorier, puls og intensitetsminutter. Denne dataen blir som regel registrert av klokka uansett, men dersom du skulle finne på å trene uten klokken på armen (forutsatt at du benytter en Garmin-klokke), vil denne informasjonen overføres til klokka og Garmin Connect kontoen din senere.
Det nyeste HRM-Pro Plus beltet, samt HRM-Pro, kan også måle kraft, og ikke minst bestemt distanse ved løp innendørs på bane, eller tredemølle.
Konklusjon – Bruk av pulsbelte vs. optisk pulssensor
Optisk pulsmåling har kommet for å bli, og er et godt alternativ til tradisjonell pulsmåling for deg som ønsker en lettvint måte å måle pulsen på, og som ikke er veldig opptatt av 100% nøyaktige pulsmålinger til enhver tid. Til typisk «steady state» trening uten store pulsvariasjoner vil en optisk pulssensor som regel fungere bra.
Dersom du tar treningen mer seriøst og ønsker mest mulig korrekte pulsmålinger, bør du investere i en ekstern pulssensor som et pulsbelte, eller en ekstern optisk pulsmåler. Denne formen for pulsmåling er tilnærmet 100% korrekt, og er langt mindre utsatt for feilkilder enn optisk pulsmåling på håndleddet.
Ønsker du i pose og sekk kan det anbefales å velge både et pulsbelte og en ekstern optisk pulssensor som Polar Verity Sense. Da kan du benytte pulsbelte med sin nøyaktige EKG-måling på de harde og kortere treningsøktene, og den mer komfortable pulssensoren Polar Verity Sense/COROS Heart Rate Monitor (optisk pulsmåling) på lengre turer der det ellers ville vært ukomfortabelt å benytte et pulsbelte.
Alt i alt; optisk pulsmåling har sine styrker og svakheter, men de beste alternativene kan tilføre klokkene nyttig informasjon som brukes til å estimere restitusjon, søvn, stress, m.m.. Til trening er fremdeles tradisjonell pulsmåling med EKG (pulsbelte) det beste alternativet.
Jeg har konvertert innholdet i dokumentet til en tabell nedenfor:
Dette er en oversikt over ulike pulssensorer med spesifikasjoner som plassering, type pulsmåling, batteritid, og flere andre egenskaper.
NB: Hvis tabellen under ikke fungerer, så last inn siden på nytt.