Derfor viser ikke Strava og pulsklokka den samme distansen

23. mars, 2022 (oppdatert 29. april 2024)

Featured image for “Derfor viser ikke Strava og pulsklokka den samme distansen”

Har du opplevd at distansen og tiden på Strava ikke er den samme som på pulsklokka? Da er du i så fall ikke alene. Her er forklaringen på hvorfor Strava viser helt andre verdier enn det pulsklokka og andre GPS-enheter gjør.

Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.

Det er ikke rart det kan være irriterende. Du har løpt 20 km, men på Strava vises distansen som 19,98 km. Hva i alle dager? Når du skal fortelle noen hvor mye du løper, så sier du gjerne «10 km» eller «20 km», og svarer ikke med «1 time og 47 minutter». Distanse er det mest ærlige og enkle treningmålet vi har. Distanse kan sammenlignes på tvers av alle parametre og eksterne faktorer. 20 km er 20 km samme om du heter Lillemor, er 80 år og bor på Syd-Polen, eller om du heter St.Claus, er midt i 50-åra og bor på Nordpolen.


Distanse er den enkleste formen for å «måle prestasjon»

Distansen brukes blant annet til å estimere en gjennomsnittshastighet, noe som også er en viktig og målbar parameter for mange. Løper du 20 km på 1 time og 45 minutter; er den gjennomsnittlige hastigheten 11,4 km/t, eller 3,17 m/s. Enda vanligere er det kanskje å bruke uttrykket «tempo». Tempo brukes om tid/km, og i dette tilfellet er tempoet 5:15. Du bruker altså 5,15 minutter på å løpe 1 kilometer. Dette har etterhvert blitt en viktig del av løperens hverdag, og brukes gjerne til å bestemme tempoet på både en treningsøkt og i konkurranse.

Både Garmin og Polar har egne treningsfunksjoner som lar deg sette et forhåndsbestemt tempo, og klokken vil deretter minne deg på å øke/redusere tempoet i henhold til planen. Garmin PacePro er det desidert beste verktøyet for dette, og lar deg legge opp til forskjellig tempo på ulike deler av løypen. PacePro tar også hensyn til terrenget slik at den reduserer hastigheten for motbakker, og øker det i nedoverbakker.

«Problemet» oppstår når distanse måles feil. Pulsklokker er de desidert mest brukte enhetene for å måle distanse, mens sykkelcomputere og mobiler også tar en del av kaka. De siste årene har de ulike produsentene jobbet på spreng for å lage klokker som måler mer og mer korrekt i utfordrende terreng, og det er kun snakk om marginale forskjeller på hvor godt de ulike klokkene måler. Flere og flere klokker støtter også ulike satellittsystemer og kan motta signaler fra flere frekvenser samtidig – såkalt «Multibånd-GNSS». For det finnes ikke «bare» ett satellittsystem, men mange.

Under følger en oversikt over ulike satellittsystemer, hvorav de fem første er de vanligste å benytte i en pulsklokke:

  • GPS: Global Positioning System. Amerikansk. Det første systemet.
  • GLONASS: Global’naya Navigatsionnaya Sputnikovaya Sistema. Russisk.
  • Galileo: Europeisk.
  • BeiDou: Kinesisk
  • QZSS: Quasi-Zenith Satellite System. Regionalt, men hovedsaklig satelitter over Japan.
  • IRNSS: Indian Regional Navigation Satellite System. Indisk.
  • EGNOS: European Geostationary Navigation Overlay System. Et tilleggssytem til GPS. Dekker i hovedsak Europa og Nord-Afrika.
  • WAAS (amerikansk), MSAS (japansk), GAGAN (indisk): Hovedsaklig tilleggssystemer i likhet med EGNOS.
  • Flere nyere pulsklokke modeller har støtte for de fleste av de fem store systemene. Hvert satellittsystem benytter sine egne satellitter, og jo flere satellitter en pulsklokke kan forholde seg til, desto bedre ligger forholdene til rette for gode målinger. For i det hele tatt å kunne starte en sporing, kreves det kontakt med minimum fire satellitter.

Tett skog, trange daler, bratte fjell eller høye bygninger i et bylandskap, vil kunne medføre forstyrrelser av signalene mellom ulike satellitter og en pulsklokke.

treningsapp
Strava er en fantastisk «delingplattform» for aktive mennesker. Bilde: Strava

Satellittsystemene kort forklart

Hver pulsklokke kommer med en GNSS-chip som fungerer som «hjernen» som registrerer og sender signaler. Frem til nylig har samtlige GNSS-chipset kun støttet bruk av ett satellittsystem samtidig, men moderne chipset gjør det mulig for en pulsklokke å benytte flere satellittsystemer og flere frekvenser på en gang. Dette bidrar til økt presisjon, men vil igjen kunne gå ut over batteritiden.

Noen av de nyeste og mest påkostede klokkene kommer med såkalt Multi-Band GNSS. Multi-Band GNSS gjør det mulig for en pulsklokke å levere enda høyere presisjon i områder der det ellers ville vært vanskelig å oppnå gode målinger. Multi-Band GNSS kommer spesielt godt til nytte i byer med trange gater, høye bygninger og gjenstander som kan blokkere satellittsignalene. Det samme gjelder i fjellområder der du er omringet av bratte fjell, i dype daler/kløfter, etc.. Kort forklart består hvert satellittsystem av et visst antall satellitter, og hver satellitt kan sende signaler på ulike frekvenser. Jo flere satellitter en klokke/mottaker har mulighet for å koble seg til, desto større sannsynlighet er det at den vil få et godt signal i krevende områder. Ettersom en pulsklokke må ha kontakt med minimum fire ulike satellitter for å få et «godkjent» signal, og Multi-Band GNSS chippen gjør det enklere å oppnå kontakt med flere frekvenser og satellitter samtidig.

Ill: https://www.e-education.psu.edu/geog862/print/l10.html

Jo flere satellittsystemer og frekvenser som kan benyttes samtidig, desto mer batteri forbrukes, så dette bør være noe du er klar over dersom du planlegger å bruke en pulsklokke med best mulig presisjon over lengre ti.

Merk også at til tross for at to ulike pulsklokke modeller benytter samme chipset, betyr ikke dette at presisjonen er identisk. Hvor nøyaktig en pulsklokke er, styres i stor grad av design av klokken, hvor antennen er plassert, og ikke minst av avanserte algoritmer og programvare som skal bidra til å minimere feilene som kan oppstå i utfordrende omgivelser.

Kort oppsummert:
Under normale omstendigheter som i åpent landskap med få bygninger og trær til hinder, vil distansen nesten alltid være lik. Forskjellene oppstår i vanskelig terreng der klokken gjerne kan minste satellittsignalet.


Derfor blir distansen på Strava feil

Men uanset om du bryr deg om dette eller ikke, «hvorfor i alle dager er distansen som vises på Strava feil? Svaret ligger i algoritmene – hvordan de ulike produsentene og programmene behandler informasjonen som klokken samler inn. En algoritme er med på å bestemme hvordan informasjonen som klokka registrer skal tolkes og bearbeides. Algoritmer er dynamiske og kan endres ved fremtidige programvareoppdateringer og forbedringer. Et eksempel på hvordan algoritmer brukes,  er hvordan enkelte klokker er i stand til å skille mellom når du beveger deg, og når du sitter i ro og kun beveger armen. For den første aktiviteten vil kokken telle skritt og tid i bevegelse, mens for stillesittingen vil den la være og telle skritt.

Det samme gjelder når du løper og beveger deg utendørs. Forskjellige algoritmer fra ulike pulsklokke produsenter kan resultere i ulike verdier.

Når en GPS-fil lastes opp/importeres til Strava vil Strava bruke egne algoritmer for å beregne distanse, tid og gjennomsnittlig hastighet. Avhengig av hvilken metode som er brukt til å registrere aktiviteten, vil Strava ta i bruk den gjeldende informasjonen beregne disse verdiene. Som regel er det svært lite som skiller verdiene på Strava fra den opprinnelige aktiviteten, men det kan også forekomme større ulikheter.


Ulike metoder for å beregne distanse

For å forstå hvorfor distansen på to ulike plattformer kan avvike (f.eks. en mobil og en pulsklokke), må vi først forstå hvordan distanse måles. Det er i hovedsak to ulike metoder som bruker; Bakkehastighet (Ground Speed) og GPS kalkulert hastighet. Bakkehastigheten måler den nøyaktige distansen basert på hvor langt du har beveget deg langs bakken/underlaget. Dersom du har benyttet deg av en hastighetssensor på en sykkel, vil distansen basere seg på antall omdreininger av hjulet multiplisert med hjulets diameter. GPS-kalkulert hastighet vil ta i bruk distansen mellom ulike GPS-punkter som registreres underveis på løypen. Hver av metodene har sine fordeler og ulemper.


GPS-basert hastighet:

Denne metoden for å beregne avstand benyttes av GPS-baserte enheter som pulsklokker, apper på telefonen (inkludert Strava App), håndholdte GPS-er, m.m.. Distansen beregnes i sanntid ettersom GPS-enheten kontinuerlig samler inn ny GPS-data.

Fordeler: GPS-basert avstand etter opplasting kan eliminere problemer som fastlåste punkter (se ovenfor) å skape jevnere, mer nøyaktige avstandsdata enn tilsvarende enhet.

Ulemper: Det forutsettes en flat overflate, og det er ikke tatt hensyn til vertikal hastighet fra topografi. På samme måte som ovenfor, kobler rette linjer sammen GPS-punktene.

Et annet poeng som må trekkes frem, er at GPS-basert hastighet ikke tar hensyn til terrenget, og «antar at det er en flat overflate». Strava har et eget mål for Estimated Best Efforts som estimerer den raskeste tiden du er i stand til å løpe 1 mile (1,609 km), 5 km, 10 km og halvmaraton. Strava Best Efforts benytter medgått tid og ikke tid i bevegelse, og den tar heller ikke hensyn til verken vertikal stigning eller underlaget du løper på.

Et annet område der GPS-basert distansemåling kan ende opp med å vise feil, er når du har aktivert batterisparing på klokken eller enheten du bruker. Det er ulikt fra enhet til enhet hvordan batterisparefunksjonen fungerer, men som regel reduseres «samplingfrekvensen», altså antallet GPS-punkter som registreres underveis på ruten, slik at også nøyaktigheten reduseres.


GPS-basert hastighet, etter-opplasting på Strava:

Når du laster opp GPS-dataen fra klokken din til Strava, vil all informasjonen inngå i Strava sine egne algoritmer som gjennomgår ulike analyser. I denne prosessen kan Strava ta i bruk GPS-koordinater for å beregne en estimert distanse. Dette er metoden som benyttes for alle beregninger der for alle ruter/filer der det ikke inngår tilstrekkelig GPS-data. Dersom du har problemer med at klokken eller sykkelcomputeren din har hengt seg opp (stuck points), eller du vet med sikkerhet at distansen er feil, kan du «tvinge» Strava til å rette opp dette ved å velge «reverting distance«.

Fordeler: Å beregne avstand ved hjelp av GPS-koordinater etter endt økt kan bidra til å redusere feilkilder som «drop outs» og «stuck points», og ikke minst bidra til en penere og jevnere rute. Denne metoden kan også gi en mer nøyaktig avstand enn det du oppnå med en GPS-enhet.

Ulemper: Ulempen er at denne metoden alltid baserer seg på et flatt underlag, og vertikal hastighet fra terrenget/underlaget taes ikke høyde for.

beste gps app
Strava bruker sine egne algoritmer for å regne ut den mest mulig nøyaktige distansen. Bilde: Strava

Hastighets-/tråkkfrekvenssensor Garmin GSC-10-tilnærming:

Denne metoden tar i bruk en egen hastighetsfrekvenssensor som festes på sykkelhjulet. Bakkehastighetsavstand ved bruk av denne metoden beregnes ved å telle hjulets omdreininger, og deretter multiplisere dette med hjulomkretsen.

Fordeler: En hastighetssensor vil registrere vertikal hastighet og i tillegg den ekstra prosentandelen av avstanden som akkumuleres som følge av endringer i høyden. For terrengsyklister som sykler mye i kupert terreng med små motbakker/nedoverbakker, og dermed både øker og mister mye høyde raskt, kan dette utgjøre en stor del av den totale distansen.

Ulemper: Den vanligste feilen ved å beregne avstand på denne metoden er at omkretsen på hjulet ikke er riktig, noe som vil føre til små feil for hver eneste hjulomdreining, og desto større feil jo lengre distansen blir.

Garmin GCS-10
Garmin GCS-10 hastighets- og kadenssensor. Bilde: Garmin

Fordeler: Det samles inn store mengder data som behandles av avanserte algoritmer og som presenteres lett forståelig for deg som sluttbruker i form av «distanse i meter»

Ulemper: Ettersom GPS-basert data baserer seg på å trekke en linje mellom mange ulike plotter langs ruten du beveger deg, kan det oppstå problemer så snart GPS-en mister kontakt og etterlater seg «null punkter» slik at det oppstår et tomrom. Løper du et seigt bakkedrag i den faste treningsløype di, så er det ikke all verdens tap. Det kjedelige er når du har gått «all in», virkelig gitt jernet og føler du har satt en ny rekord, helt til du kommer hjem og ser på både klokke og kart at det er noe som ikke stemmer.


Tilbakestill avstand («revert distance»)

Dersom du opplever et problem med distansen etter endt økt, kan du benytte Strava sine algoritmer til overstyre dette. Gå inn på Strava sin hjemmeside, velg den aktuelle aktiviteten, og klikk på de tre prikkene som indikerer «meny/innstillinger» for økta (finnes på venstre side av bildet). Deretter velger du «Correct Distance» som vil filtrere ut åpenbare feilmålinger av GPS-punkter, og isteden benytte riktige GPS koordinater. Trykk «Lagre» før du avslutter. Skulle du mot formodning angre deg når du skal vise treningskompisen økta som egentlig var på 12 km, men som den ukorrigerte GPS-filen viser er 120 km, så kan du trykke på den samme knappen igjen for å gå tilbake til originalen.

Legg merke til hvordan distansen endrer seg fra bilde 1 til bilde 2. På bilde 2 er det valgt «Correct Distance».

Slik prioriteres data fra ulike kilder

Når GPS-enheten du benytter deg, f.eks. en pulsklokke, samler GPS-data fra flere ulike kilder, vil prioriteringen av hvordan dataen utnyttes variere. Dersom du benytter en Garmin-sykkelcomputer (som er det desidert mest vanlige) sammen med en hastighets-/kadenssensor, vil prioriteringen være som følger:

  • Dersom du har en sykkel med Power Tap hub (wattmåling), vil GPS-data alltid hentes fra Power Tap hub´n.
  • Dersom du har en sykkel med en GSC-10 hastighets-/kadenssensor, vil GPS-data alltid hentes fra hastighets-/kadenssensoren.
  • Dersom du verken har Power Tap Hub eller hastighets-/kadenssensor, vil Garmin estimere distanse basert på GPS.

Nøkkelen er at uavhengig av hvor GPS-data innhentes, vil den alltid inngå sømløst i sluttfilen som produseres i Strava. Sluttfilen kan variere noe mellom ulike GPS-enheter, men Garmin vil alltid inneholde en rekke tilleggsdata som totale antall høydemeter, gjennomsnittlig hastighet og maks hastighet.


Kilde
1. Strava.com


Del gjerne:

Featured image for “Guide: Garmin foreslått treningsøkt”
29. april 2024 | Guider

Guide: Garmin foreslått treningsøkt

Garmin-klokker med funksjonen «Daglig foreslått treningsøkt» gir deg dagsferske treningsøkter basert på treningsstatus og dagsform. Her er det du må vite.
Les mer
Featured image for “Navigering – Dette skiller kart og brødsmuleruting”
15. april 2024 | Blogg

Navigering – Dette skiller kart og brødsmuleruting

Flere og flere pulsklokker/smartklokker kommer med forhåndsinstallerte kart for enklere navigering. Her er det (viktige) du må vite før du velger modell.
Les mer
Featured image for “Elsykkel – Guide og kjøpsanbefalinger”
28. mars 2024 | Guider

Elsykkel – Guide og kjøpsanbefalinger

På utkikk etter ny elsykkel, men er forvirret over alle de ulike motortypene, batteristørrelsene og merkene? Denne guiden forklarer deg alt du må vite.
Les mer
Featured image for “Pulsklokke – De beste rimelige og budsjettvennlige pulsklokkene”
15. mars 2024 | Guider

Pulsklokke – De beste rimelige og budsjettvennlige pulsklokkene

Er du på utkikk etter en ny pulsklokke, men ønsker ikke å svi av mer penger enn nødvendig? Disse pulsklokkene gir deg virkelig valuta for pengene!
Les mer
Featured image for “De beste pulsklokkene – Best i test”
14. mars 2024 | Guider

De beste pulsklokkene – Best i test

Nærmere 150 pulsklokker er testet. Skal du investere i ny pulsklokke, så finner du både den og alt du trenger å vite her. Her er de beste pulsklokkene.
Les mer
Featured image for “Dette må du vite før du kjøper nye løpesko”
8. mars 2024 | Guider

Dette må du vite før du kjøper nye løpesko

Pronasjon, dropp, stack og karbon – denne guiden gir deg forklaringen på ulike begreper i sko-verdenen og hva du bør tenke over ved valg av nye løpesko.
Les mer
Featured image for “SUP brett – Guide og anbefalinger – Stand Up Paddle board”
4. mars 2024 | Anbefalte artikler

SUP brett – Guide og anbefalinger – Stand Up Paddle board

På utkikk etter SUP brett, men aner ikke hva du skal velge? Denne guiden gir deg svar på alt du bør vite, samt noen gode tips og anbefalinger!
Les mer
Featured image for “Garmin bruker? Dette tipset vil du ikke gå glipp av”
27. februar 2024 | Blogg

Garmin bruker? Dette tipset vil du ikke gå glipp av

Eier du en nyere Garmin-klokke? Hvis du ikke allerede er kjent med dette trikset, er det stor sannsynlighet for at det er noe du vil bruke mye fremover.
Les mer
Featured image for “Joggesko / Terrengsko – De beste og anbefalte løpeskoene”
18. februar 2024 | Guider

Joggesko / Terrengsko – De beste og anbefalte løpeskoene

Er du på utkikk etter nye løpesko? Denne store testen og guiden vil forhåpentligvis hjelpe deg. Her er test og anbefalinger av årets løpesko/joggesko.
Les mer
Featured image for “Dette er Zwift – En enkel guide til å komme i gang med Zwift!”
18. februar 2024 | Guider

Dette er Zwift – En enkel guide til å komme i gang med Zwift!

Nysgjerrig på interaktiv trening og lurer på hva «Zwift» er for noe? Her får du vite det du trenger for å komme i gang, og hvorfor Zwift er så populært!
Les mer
Featured image for “Skallbekledning – Skalljakke – Guide og anbefalinger”
7. februar 2024 | Guider

Skallbekledning – Skalljakke – Guide og anbefalinger

På jakt etter ny skallbekledning? Her får du oversikten over hva du bør se etter og hva du bør tenke over i valget av ny skalljakke og skallbukse.
Les mer
Featured image for “Oura Ring – En guide til alt du må vite”
27. januar 2024 | Guider

Oura Ring – En guide til alt du må vite

Oura Ring er markedets eldste og mest populære smart ring. Denne guiden gir deg svar på alt du behøver å vite om Oura Ring, og om det er riktig produkt for deg.
Les mer