Derfor viser ikke Strava og pulsklokka den samme distansen

23. mars, 2022 (oppdatert 18. juni 2023)
Featured image for “Derfor viser ikke Strava og pulsklokka den samme distansen”

Har du opplevd at distansen og tiden på Strava ikke er den samme som på pulsklokka? Da er du i så fall ikke alene. Her er forklaringen på hvorfor Strava viser helt andre verdier enn det pulsklokka og andre GPS-enheter gjør.

Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.

Det er ikke rart det kan være irriterende. Du har løpt 20 km, men på Strava vises distansen som 19,98 km. Hva i alle dager? Når du skal fortelle noen hvor mye du løper, så sier du gjerne «10 km» eller «20 km», og svarer ikke med «1 time og 47 minutter». Distanse er det mest ærlige og enkle treningmålet vi har. Distanse kan sammenlignes på tvers av alle parametre og eksterne faktorer. 20 km er 20 km samme om du heter Lillemor, er 80 år og bor på Syd-Polen, eller om du heter St.Claus, er midt i 50-åra og bor på Nordpolen.

Distanse er den enkleste formen for å «måle prestasjon»

Distansen brukes blant annet til å estimere en gjennomsnittshastighet, noe som også er en viktig og målbar parameter for mange. Løper du 20 km på 1 time og 45 minutter; er den gjennomsnittlige hastigheten 11,4 km/t, eller 3,17 m/s. Enda vanligere er det kanskje å bruke uttrykket «tempo». Tempo brukes om tid/km, og i dette tilfellet er tempoet 5:15. Du bruker altså 5,15 minutter på å løpe 1 kilometer. Dette har etterhvert blitt en viktig del av løperens hverdag, og brukes gjerne til å bestemme tempoet på både en treningsøkt og i konkurranse.

Både Garmin og Polar har egne treningsfunksjoner som lar deg sette et forhåndsbestemt tempo, og klokken vil deretter minne deg på å øke/redusere tempoet i henhold til planen. Garmin PacePro er det desidert beste verktøyet for dette, og lar deg legge opp til forskjellig tempo på ulike deler av løypen. PacePro tar også hensyn til terrenget slik at den reduserer hastigheten for motbakker, og øker det i nedoverbakker.

«Problemet» oppstår når distanse måles feil. Pulsklokker er de desidert mest brukte enhetene for å måle distanse, mens sykkelcomputere og mobiler også tar en del av kaka. De siste årene har de ulike produsentene jobbet på spreng for å lage klokker som måler mer og mer korrekt i utfordrende terreng, og det er kun snakk om marginale forskjeller på hvor godt de ulike klokkene måler. Flere og flere klokker støtter også ulike satellittsystemer og kan motta signaler fra flere frekvenser samtidig – såkalt «Multibånd-GNSS». For det finnes ikke «bare» ett satellittsystem, men mange.

Under følger en oversikt over ulike satellittsystemer, hvorav de fem første er de vanligste å benytte i en pulsklokke:

  • GPS: Global Positioning System. Amerikansk. Det første systemet.
  • GLONASS: Global’naya Navigatsionnaya Sputnikovaya Sistema. Russisk.
  • Galileo: Europeisk.
  • BeiDou: Kinesisk
  • QZSS: Quasi-Zenith Satellite System. Regionalt, men hovedsaklig satelitter over Japan.
  • IRNSS: Indian Regional Navigation Satellite System. Indisk.
  • EGNOS: European Geostationary Navigation Overlay System. Et tilleggssytem til GPS. Dekker i hovedsak Europa og Nord-Afrika.
  • WAAS (amerikansk), MSAS (japansk), GAGAN (indisk): Hovedsaklig tilleggssystemer i likhet med EGNOS.
  • Flere nyere pulsklokke modeller har støtte for de fleste av de fem store systemene. Hvert satellittsystem benytter sine egne satellitter, og jo flere satellitter en pulsklokke kan forholde seg til, desto bedre ligger forholdene til rette for gode målinger. For i det hele tatt å kunne starte en sporing, kreves det kontakt med minimum fire satellitter.

Tett skog, trange daler, bratte fjell eller høye bygninger i et bylandskap, vil kunne medføre forstyrrelser av signalene mellom ulike satellitter og en pulsklokke.

treningsapp

Strava er en fantastisk «delingplattform» for aktive mennesker. Bilde: Strava

Satellittsystemene kort forklart

Hver pulsklokke kommer med en GNSS-chip som fungerer som «hjernen» som registrerer og sender signaler. Frem til nylig har samtlige GNSS-chipset kun støttet bruk av ett satellittsystem samtidig, men moderne chipset gjør det mulig for en pulsklokke å benytte flere satellittsystemer og flere frekvenser på en gang. Dette bidrar til økt presisjon, men vil igjen kunne gå ut over batteritiden.

Noen av de nyeste og mest påkostede klokkene kommer med såkalt Multi-Band GNSS. Multi-Band GNSS gjør det mulig for en pulsklokke å levere enda høyere presisjon i områder der det ellers ville vært vanskelig å oppnå gode målinger. Multi-Band GNSS kommer spesielt godt til nytte i byer med trange gater, høye bygninger og gjenstander som kan blokkere satellittsignalene. Det samme gjelder i fjellområder der du er omringet av bratte fjell, i dype daler/kløfter, etc.. Kort forklart består hvert satellittsystem av et visst antall satellitter, og hver satellitt kan sende signaler på ulike frekvenser. Jo flere satellitter en klokke/mottaker har mulighet for å koble seg til, desto større sannsynlighet er det at den vil få et godt signal i krevende områder. Ettersom en pulsklokke må ha kontakt med minimum fire ulike satellitter for å få et «godkjent» signal, og Multi-Band GNSS chippen gjør det enklere å oppnå kontakt med flere frekvenser og satellitter samtidig.

Ill: https://www.e-education.psu.edu/geog862/print/l10.html

Jo flere satellittsystemer og frekvenser som kan benyttes samtidig, desto mer batteri forbrukes, så dette bør være noe du er klar over dersom du planlegger å bruke en pulsklokke med best mulig presisjon over lengre ti.

Merk også at til tross for at to ulike pulsklokke modeller benytter samme chipset, betyr ikke dette at presisjonen er identisk. Hvor nøyaktig en pulsklokke er, styres i stor grad av design av klokken, hvor antennen er plassert, og ikke minst av avanserte algoritmer og programvare som skal bidra til å minimere feilene som kan oppstå i utfordrende omgivelser.

Kort oppsummert:
Under normale omstendigheter som i åpent landskap med få bygninger og trær til hinder, vil distansen nesten alltid være lik. Forskjellene oppstår i vanskelig terreng der klokken gjerne kan minste satellittsignalet.


Derfor blir distanse på Strava feil

Men uanset om du bryr deg om dette eller ikke, «hvorfor i alle dager er distansen som vises på Strava feil? Svaret ligger i algoritmene – hvordan de ulike produsentene og programmene behandler informasjonen som klokken samler inn. En algoritme er med på å bestemme hvordan informasjonen som klokka registrer skal tolkes og bearbeides. Algoritmer er dynamiske og kan endres ved fremtidige programvareoppdateringer og forbedringer. Et eksempel på hvordan algoritmer brukes,  er hvordan enkelte klokker er i stand til å skille mellom når du beveger deg, og når du sitter i ro og kun beveger armen. For den første aktiviteten vil kokken telle skritt og tid i bevegelse, mens for stillesittingen vil den la være og telle skritt.

Det samme gjelder når du løper og beveger deg utendørs. Forskjellige algoritmer fra ulike pulsklokke produsenter kan resultere i ulike verdier.

Når en GPS-fil lastes opp/importeres til Strava vil Strava bruke egne algoritmer for å beregne distanse, tid og gjennomsnittlig hastighet. Avhengig av hvilken metode som er brukt til å registrere aktiviteten, vil Strava ta i bruk den gjeldende informasjonen beregne disse verdiene. Som regel er det svært lite som skiller verdiene på Strava fra den opprinnelige aktiviteten, men det kan også forekomme større ulikheter.

Ulike metoder for å beregne distanse

For å forstå hvorfor distansen på to ulike plattformer kan avvike (f.eks. en mobil og en pulsklokke), må vi først forstå hvordan distanse måles. Det er i hovedsak to ulike metoder som bruker; Bakkehastighet (Ground Speed) og GPS kalkulert hastighet. Bakkehastigheten måler den nøyaktige distansen basert på hvor langt du har beveget deg langs bakken/underlaget. Dersom du har benyttet deg av en hastighetssensor på en sykkel, vil distansen basere seg på antall omdreininger av hjulet multiplisert med hjulets diameter. GPS-kalkulert hastighet vil ta i bruk distansen mellom ulike GPS-punkter som registreres underveis på løypen. Hver av metodene har sine fordeler og ulemper.

GPS-basert hastighet: 

Denne metoden for å beregne avstand benyttes av GPS-baserte enheter som pulsklokker, apper på telefonen (inkludert Strava App), håndholdte GPS-er, m.m.. Distansen beregnes i sanntid ettersom GPS-enheten kontinuerlig samler inn ny GPS-data.

Fordeler: GPS-basert avstand etter opplasting kan eliminere problemer som fastlåste punkter (se ovenfor) å skape jevnere, mer nøyaktige avstandsdata enn tilsvarende enhet.

Ulemper: Det forutsettes en flat overflate, og det er ikke tatt hensyn til vertikal hastighet fra topografi. På samme måte som ovenfor, kobler rette linjer sammen GPS-punktene.

Et annet poeng som må trekkes frem, er at GPS-basert hastighet ikke tar hensyn til terrenget, og «antar at det er en flat overflate». Strava har et eget mål for Estimated Best Efforts som estimerer den raskeste tiden du er i stand til å løpe 1 mile (1,609 km), 5 km, 10 km og halvmaraton. Strava Best Efforts benytter medgått tid og ikke tid i bevegelse, og den tar heller ikke hensyn til verken vertikal stigning eller underlaget du løper på.

Et annet område der GPS-basert distansemåling kan ende opp med å vise feil, er når du har aktivert batterisparing på klokken eller enheten du bruker. Det er ulikt fra enhet til enhet hvordan batterisparefunksjonen fungerer, men som regel reduseres «samplingfrekvensen», altså antallet GPS-punkter som registreres underveis på ruten, slik at også nøyaktigheten reduseres.


GPS-basert hastighet, etter-opplasting på Strava:

Når du laster opp GPS-dataen fra klokken din til Strava, vil all informasjonen inngå i Strava sine egne algoritmer som gjennomgår ulike analyser. I denne prosessen kan Strava ta i bruk GPS-koordinater for å beregne en estimert distanse. Dette er metoden som benyttes for alle beregninger der for alle ruter/filer der det ikke inngår tilstrekkelig GPS-data. Dersom du har problemer med at klokken eller sykkelcomputeren din har hengt seg opp (stuck points), eller du vet med sikkerhet at distansen er feil, kan du «tvinge» Strava til å rette opp dette ved å velge «reverting distance«.

Fordeler: Å beregne avstand ved hjelp av GPS-koordinater etter endt økt kan bidra til å redusere feilkilder som «drop outs» og «stuck points», og ikke minst bidra til en penere og jevnere rute. Denne metoden kan også gi en mer nøyaktig avstand enn det du oppnå med en GPS-enhet.

Ulemper: Ulempen er at denne metoden alltid baserer seg på et flatt underlag, og vertikal hastighet fra terrenget/underlaget taes ikke høyde for.

beste gps app

Strava bruker sine egne algoritmer for å regne ut den mest mulig nøyaktige distansen. Bilde: Strava

Hastighets-/tråkkfrekvenssensor Garmin GSC-10-tilnærming:

Denne metoden tar i bruk en egen hastighetsfrekvenssensor som festes på sykkelhjulet. Bakkehastighetsavstand ved bruk av denne metoden beregnes ved å telle hjulets omdreininger, og deretter multiplisere dette med hjulomkretsen.

Fordeler: En hastighetssensor vil registrere vertikal hastighet og i tillegg den ekstra prosentandelen av avstanden som akkumuleres som følge av endringer i høyden. For terrengsyklister som sykler mye i kupert terreng med små motbakker/nedoverbakker, og dermed både øker og mister mye høyde raskt, kan dette utgjøre en stor del av den totale distansen.

Ulemper: Den vanligste feilen ved å beregne avstand på denne metoden er at omkretsen på hjulet ikke er riktig, noe som vil føre til små feil for hver eneste hjulomdreining, og desto større feil jo lengre distansen blir.

Garmin GCS-10

Garmin GCS-10 hastighets- og kadenssensor. Bilde: Garmin

Fordeler: Det samles inn store mengder data som behandles av avanserte algoritmer og som presenteres lett forståelig for deg som sluttbruker i form av «distanse i meter»

Ulemper: Ettersom GPS-basert data baserer seg på å trekke en linje mellom mange ulike plotter langs ruten du beveger deg, kan det oppstå problemer så snart GPS-en mister kontakt og etterlater seg «null punkter» slik at det oppstår et tomrom. Løper du et seigt bakkedrag i den faste treningsløype di, så er det ikke all verdens tap. Det kjedelige er når du har gått «all in», virkelig gitt jernet og føler du har satt en ny rekord, helt til du kommer hjem og ser på både klokke og kart at det er noe som ikke stemmer.

Tilbakestill avstand («revert distance»)

Dersom du opplever et problem med distansen etter endt økt, kan du benytte Strava sine algoritmer til overstyre dette. Gå inn på Strava sin hjemmeside, velg den aktuelle aktiviteten, og klikk på de tre prikkene som indikerer «meny/innstillinger» for økta (finnes på venstre side av bildet). Deretter velger du «Correct Distance» som vil filtrere ut åpenbare feilmålinger av GPS-punkter, og isteden benytte riktige GPS koordinater. Trykk «Lagre» før du avslutter. Skulle du mot formodning angre deg når du skal vise treningskompisen økta som egentlig var på 12 km, men som den ukorrigerte GPS-filen viser er 120 km, så kan du trykke på den samme knappen igjen for å gå tilbake til originalen.

Legg merke til hvordan distansen endrer seg fra bilde 1 til bilde 2. På bilde 2 er det valgt «Correct Distance».

Slik prioriteres data fra ulike kilder

Når GPS-enheten du benytter deg, f.eks. en pulsklokke, samler GPS-data fra flere ulike kilder, vil prioriteringen av hvordan dataen utnyttes variere. Dersom du benytter en Garmin-sykkelcomputer (som er det desidert mest vanlige) sammen med en hastighets-/kadenssensor, vil prioriteringen være som følger:

  • Dersom du har en sykkel med Power Tap hub (wattmåling), vil GPS-data alltid hentes fra Power Tap hub´n.
  • Dersom du har en sykkel med en GSC-10 hastighets-/kadenssensor, vil GPS-data alltid hentes fra hastighets-/kadenssensoren.
  • Dersom du verken har Power Tap Hub eller hastighets-/kadenssensor, vil Garmin estimere distanse basert på GPS.

Nøkkelen er at uavhengig av hvor GPS-data innhentes, vil den alltid inngå sømløst i sluttfilen som produseres i Strava. Sluttfilen kan variere noe mellom ulike GPS-enheter, men Garmin vil alltid inneholde en rekke tilleggsdata som totale antall høydemeter, gjennomsnittlig hastighet og maks hastighet.

Kilde
1. Strava.com


Del gjerne:

Featured image for “Joggesko / Terrengsko – De beste og anbefalte løpeskoene”

Joggesko / Terrengsko – De beste og anbefalte løpeskoene

Er du på utkikk etter nye løpesko? Denne store testen og guiden vil forhåpentligvis hjelpe deg. Her er test og…
Featured image for “Test av pulsklokker – Best i test pulsklokke og smartklokke”

Test av pulsklokker – Best i test pulsklokke og smartklokke

Mer enn 100 modeller testet! Ny pulsklokke, men vet ikke hvilken du skal velge? Denne guiden og gigantiske testen kan…
Featured image for “Tredemølle – Guide og anbefalinger tredemølle”

Tredemølle – Guide og anbefalinger tredemølle

Hvilken tredemølle er best? Hvor kraftig skal den være? Hva må jeg se etter? Her får du svar på alt…
Featured image for “Romaskin – Guide og anbefalinger”

Romaskin – Guide og anbefalinger

Hvilken romaskin er best? Hvor kraftig skal den være? Hva må jeg se etter? Denne guiden gir deg svar på alt…
Featured image for “Dette er Zwift – En enkel guide til å komme i gang med Zwift!”

Dette er Zwift – En enkel guide til å komme i gang med Zwift!

Nysgjerrig på interaktiv trening og lurer på hva «Zwift» er for noe? Her får du vite det du trenger for…
Featured image for “Dunjakke og dunbekledning – Guide og anbefalinger”

Dunjakke og dunbekledning – Guide og anbefalinger

Forvirret over alle begrepene om dun? Denne guiden gir deg svarene du lurer på, og hjelper deg å velge riktig…
Featured image for “Multigym og styrkepakker – Guide og anbefalinger”

Multigym og styrkepakker – Guide og anbefalinger

Ønsker du muligheten til å trene effektiv, tung og funksjonell styrketrening hjemme? Disse multigym og styrkepakkene gir deg muligheten.…
Featured image for “iFit vs Zwift: Hvilken treningsapp passer best for deg?”

iFit vs Zwift: Hvilken treningsapp passer best for deg?

iFit og Zwift er to populære treningsapper som tilbyr interaktive treningsopplevelser. Denne artikkelen hjelper deg å velge riktig til ditt…
Featured image for “Slik kalibrerer du tredemølledistansen på en Garmin pulsklokke”

Slik kalibrerer du tredemølledistansen på en Garmin pulsklokke

Sliter du med at klokka di ikke måler riktig tempo og distanse når du løper innendørs på en tredemølle? Denne…
Featured image for “Jeg har testet mer enn 50 Garmin-klokker. Disse innstillingene bruker jeg alltid.”

Jeg har testet mer enn 50 Garmin-klokker. Disse innstillingene bruker jeg alltid.

Nettopp kjøpt deg ny Garmin-klokke og lurer på hvilke innstillinger som anbefales å ta i bruk? Her er mine tips…
Featured image for “Guide: Enkle og rimelige aktivitetsmålere – Velg riktig modell”

Guide: Enkle og rimelige aktivitetsmålere – Velg riktig modell

På jakt etter en ny aktivitetsmåler som hjelper deg å holde oversikt over eget aktivitetsnivå og energinivå – uten at…
Featured image for “De ulike Garmin modellene kort forklart – Velg riktig modell”

De ulike Garmin modellene kort forklart – Velg riktig modell

Alle Garmin-modellene «linet» opp. Denne guiden forklarer kort hovedtrekkene for de ulike Garmin klokkene, og hvem de passer best for.…
Featured image for “Guide – Velg riktig type og størrelse sekk”

Guide – Velg riktig type og størrelse sekk

Dagstursekk, løpesekk, langtursekk, storsekk? Det finnes et hav sekker i ulike varianter. Denne guiden hjelper deg å finne riktig sekk…
Featured image for “De beste løpeappene til Apple Watch”

De beste løpeappene til Apple Watch

Enten du eier en Apple Watch i dag, eller vurderer å skaffe deg en? Her er noen av de beste…
Featured image for “Pulsbelte og pulssensorer – En guide til alt du bør vite”

Pulsbelte og pulssensorer – En guide til alt du bør vite

På utkikk etter nytt pulsbelte? Denne guiden hjelper deg å finne det beste pulsbeltet til ditt behov, og forteller deg…
Featured image for “«Outdoor» appene som gir deg mer ut av Apple Watch”

«Outdoor» appene som gir deg mer ut av Apple Watch

Enten du liker å gå på tur, sykle, løpe, klatre, eller bare nyte naturen, her er 10 anbefalte apper som…
Featured image for “Garmin Training Readiness Score og HRV Status forklart”

Garmin Training Readiness Score og HRV Status forklart

Garmin pulsklokker introduserer to nye funksjoner for trening- og restitusjonsmåling. Her er alt du behøver å vite om Training Readiness…
Featured image for “Guide: Slik fungerer Garmin Body Battery”

Guide: Slik fungerer Garmin Body Battery

Body Battery hjelper deg å holde oversikt over energinivået ditt forløpende gjennom dagen. Denne guiden gir deg svar på alt…
Featured image for “Slik gjenoppretter du en Garmin klokke”

Slik gjenoppretter du en Garmin klokke

Står du fast med en Garmin-klokke som har hengt seg opp, eller av en annen grunn har behov for å…
Featured image for “Guide: Garmin Explore – Dette må du vite”

Guide: Garmin Explore – Dette må du vite

Garmin Explore er et kraftig alt-i-ett app som gir deg enda mer ut av Garmin-klokken din. Her er det du…
Featured image for “Guide: Bli kjent med treningsprogrammene i iFIT!”

Guide: Bli kjent med treningsprogrammene i iFIT!

Eier du en tredemølle, spinningsykkel eller romaskin fra NordicTrack eller ProForm? Da kan du glede deg over mye moro gjennom…