Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.
Pulsklokka måler ikke oksygenopptaket ditt direkte. Den beregner et estimat. Her er hvor godt den treffer – og hva som kan påvirke tallet.
Kort fortalt
- Klokka måler ikke oksygen. Den ser på forholdet mellom pulsen din og farten din, og regner seg fram til hva oksygenopptaket sannsynligvis er.
- For mange mosjonister kan estimatet treffe overraskende godt. Flere studier har funnet gjennomsnittlige avvik på rundt 5–10 prosent når måleforholdene er gode, men feilen kan være betydelig større for enkeltpersoner.
- Svært godt trente kan bli undervurdert. Enkelte studier har funnet større avvik hos utøvere med høyt VO2 maks, men dette kan ikke uten videre overføres til alle klokker og brukere.
- Resultatene varierer mellom modeller og studier. Flere nyere valideringsstudier av Apple Watch har vist tydelig undervurdering og stor individuell variasjon. Garmin-modeller med Firstbeat-metoden er bedre dokumentert, men heller ikke de gir en fasit.
- Trenden er som regel mer nyttig enn enkelttallet. En jevn endring over tid kan si noe om utviklingen, særlig når du bruker samme klokke under sammenlignbare forhold.
Jeg har testet pulsklokker i godt over 20 år, og VO2 maks er en av verdiene jeg oftest får spørsmål om. Det er også en av de vanskeligste å forklare kort. Ulike klokker kan gi meg verdier fra midten av 50-tallet til litt over 60, uten at jeg vet hvilken som ligger nærmest sannheten. Her forklarer jeg hva som ligger bak tallet, hvor stort slingringsmonnet kan være, og hvordan du bør tolke resultatet.
Hva VO2 maks egentlig er
VO2 maks er den største mengden oksygen kroppen din klarer å ta opp og bruke per minutt når du jobber så hardt du kan. Verdien oppgis vanligvis per kilo kroppsvekt, i milliliter oksygen per kilo per minutt (ml/kg/min). På norsk kalles det gjerne kondisjonstallet.
Tallet sier noe om hele kjeden fra lungene, gjennom hjertet og blodet, og ut i musklene som skal forbrenne oksygenet. Det gjør det til et uvanlig godt samlemål på både utholdenhet og helse. Sammenhengen med levealder er godt dokumentert, og American Heart Association har anbefalt at kondisjon behandles som et klinisk måltall på linje med blodtrykk.
Den eneste måten å måle VO2 maks på er å puste i en maske mens du løper eller sykler til utmattelse, og la et apparat analysere luften du puster ut. Alt annet – inkludert klokka på håndleddet ditt – er estimater.
Slik regner klokka seg fram til tallet
Puls mot fart
Hvis to personer løper i samme fart og den ene har klart lavere puls, kan det tyde på høyere aerob kapasitet. Men også løpsøkonomi, dagsform, temperatur og flere andre forhold påvirker pulsen. Klokka sammenligner den indre belastningen, først og fremst puls, med den ytre belastningen, som fart fra GPS, og bruker dette til å beregne hva du sannsynligvis ville klart ved maksimal innsats.
Mange Garmin- og Suunto-modeller bygger på teknologi utviklet av det finske selskapet Firstbeat Technologies, som Garmin kjøpte i 2020. Metoden analyserer brukbare deler av økta, der sammenhengen mellom puls og fart er tilstrekkelig stabil, og ser bort fra data som ikke egner seg. Estimatet kan justeres når klokka får flere relevante økter å arbeide med, og derfor kan det ta flere turer før verdien stabiliserer seg.
Et viktig poeng de fleste overser, er at metoden er avhengig av estimert makspuls. Firstbeats egne tall viser at hvis makspulsen din er satt 15 slag for lavt, blir feilen i VO2 maks omtrent 9 prosent. Er den satt 15 slag for høyt, blir feilen rundt 7 prosent. Legger du inn en makspuls du faktisk har målt, faller feilen til rundt 5 prosent. Å sette riktig makspuls, er med andre ord den enkleste og største endringen du kan gjøre.
Kravene klokka stiller for å oppdatere tallet
Alle produsentene har terskler for hva som teller som en gyldig økt. Det er derfor tallet ditt kan stå bom stille i ukevis selv om du trener jevnt.
| Merke | Krav for oppdatering |
|---|---|
| Garmin / Suunto | Utendørs løping med GPS, minst 10 minutter, minst 70 % av makspuls. Sykling krever effektmåler og minst 20 minutter jevn, hard innsats. |
| COROS | Én sammenhengende utendørs løpetur på minst 25 minutter i Løp- eller Baneløp-modus, med puls over 65 % av pulsreserven pluss hvilepuls. Må gjentas minst hver 90. dag. |
| Apple Watch | Utendørs gange, løping eller fottur på relativt flatt underlag (under 5 % stigning eller fall), med godt GPS- og pulssignal. Krever flere økter før første estimat. |
| Polar | To veier: Running Index beregnes automatisk etter hver løpetur, og Fitness Test gjøres liggende i ro i cirka fem minutter. |
| Whoop | Passivt estimat etter minst 14 restitusjonsmålinger på 21 dager. En GPS-sporet løpetur på 15 minutter eller mer skjerper estimatet. |
| Fitbit | Uten GPS-løp får du bare et grovt intervall basert på hvilepuls og profil. En GPS-løpetur på minst 10 minutter i behagelig tempo på flatt underlag gir et presist tall. |
Hvor nøyaktig er den? Dette sier forskningen
Her er de viktigste valideringsstudiene samlet. Legg merke til at målet som brukes, MAPE, er gjennomsnittlig prosentavvik – altså hvor mye klokka bommer i snitt, uansett retning.
| Studie | Enhet | Resultat mot laboratorium |
|---|---|---|
| Firstbeat, 2017 (produsentens egen) | Firstbeat-metoden | MAPE rundt 5 %, basert på 2 690 økter fra 79 løpere. Feilen var under 3,5 ml/kg/min i de fleste tilfellene. |
| Düking m.fl., 2024 | Forerunner 245 | MAPE 5,58 % etter første løpetur, ned til 1,06 % etter tur nummer to. |
| Carrier m.fl., 2023 | Fenix 6 med brystbelte | MAPE 6,85 % hos godt trente utøvere. Feilen økte systematisk jo høyere VO2 maks deltakeren hadde. |
| Studie på moderat vs. godt trente, 2026 | Forerunner 245 | MAPE 2,8–4,1 % for moderat trente. For de best trente: MAPE 9,4–10,4 % og en systematisk undervurdering på 6,3 ml/kg/min. |
| Caserman m.fl., 2024 | Apple Watch Series 7 | Undervurderte med 4,51 ml/kg/min, MAPE 15,78 %. |
| Lambe m.fl., 2025 | Apple Watch | Undervurderte med 6,07 ml/kg/min, MAPE 13,31 %. Grensene for overensstemmelse gikk fra −6,11 til +18,26. |
| Mayo Clinic Proceedings, 2026 | Apple Watch Series 10 | Undervurderte med 6,25 ml/kg/min hos 40 friske voksne. Konklusjonen var at estimatet er lite egnet på individnivå. |
| Molina-Garcia m.fl., 2022 (INTERLIVE) | 14 studier, 403 deltakere | Enheter som estimerer fra hviledata overvurderte systematisk. Treningsbaserte estimater var klart bedre. |
| Whoop, 2026 (produsentens egen) | Whoop 4.0 / 5.0 | Gjennomsnittlig absolutt feil 3,7 ml/kg/min passivt og 3,3 med GPS-løping, mot 248 laboratorietester. |
En systematisk gjennomgang fra Universitetet i Ljubljana samlet i 2025 tretten slike studier med til sammen 273 deltakere. Sju av dem konkluderte med at enheten ga et gyldig estimat. Konklusjonen var at klokkene fungerer godt for friske voksne, mosjonister og profesjonelle lagidrettsutøvere – men at nytten i utholdenhetsidrett på toppnivå fortsatt er uavklart.
Jo bedre trent du er, jo mer bommer klokka
Flere studier tyder på at feilmarginen kan øke hos svært godt trente, men dokumentasjonen gjelder bestemte modeller og utvalg. En mulig forklaring er at algoritmene har mindre representative data å støtte seg på i ytterkantene av kondisjonsfordelingen.
Noen studier har funnet en tendens til overvurdering ved lav kondisjon og undervurdering ved høy kondisjon, men mønsteret er ikke likt for alle enheter og metoder. I 2026-studien av Forerunner 245 var avviket klart større hos deltakere med VO2 maks over 60 ml/kg/min enn hos de moderat trente.
I tillegg har Apple satt en fast grense: Klokken opererer bare mellom 14 og 65 ml/kg/min. Har du bedre kondisjon enn 65, stopper måleren der uansett.
Estimater fra hvile er svakere enn estimater fra løping
Metaanalysen fra INTERLIVE-nettverket i 2022 skilte klart mellom to ulike tilnærminger. De som estimerer fra hviledata – hvilepuls, HRV og profilopplysninger – overvurderte systematisk, og spennet mellom individene var enormt. De som bruker faktiske treningsdata traff langt bedre.
Det betyr ikke at hvilebaserte metoder er verdiløse. For folk som ikke løper, eller ikke kan løpe, er et grovt estimat bedre enn ingenting. Men om du har muligheten til å ta en skikkelig løpetur med klokka, så gjør det.
Sju ting som ødelegger tallet ditt
1. Feil makspuls
Den vanligste og mest undervurderte feilkilden. Standardformelen 220 minus alder bommer med opptil 20 slag i begge retninger på enkeltpersoner. Min egen makspuls er målt til 191, som er høyere enn formelen tilsier for en 38-åring. Hadde jeg latt klokka gjette, ville hele VO2 maks-estimatet mitt vært systematisk skjevt.
2. Optisk pulsmåling
Alt regnestykket bygger på pulsen. Er pulsen feil, er alt feil. I gjennomgangen fra 2025 var to av de tre studiene som konkluderte negativt om klokkenes gyldighet, nettopp studier som brukte optisk håndleddsmåling. De som brukte brystbelte, gjorde det bedre.
Dette ser jeg gang på gang i egne tester. På enkelte klokker er den optiske pulsmålingen helt på bærtur under økta, uten å hente seg inn igjen. Da er det ikke bare pulsgrafen som blir feil – samtlige beregninger som bygger på den, inkludert VO2 maks, kollapser fullstendig. Bruker du et pulsbelte eller en overarmssensor, fjerner du den største enkeltfeilkilden.
3. Bakker og teknisk terreng
Bratte bakker og teknisk terreng gjør forholdet mellom fart og puls mindre forutsigbart. Algoritmene kan filtrere bort uegnede deler av økta, og enkelte klokker tar også hensyn til terreng og høyde. Likevel kan mye kupert eller teknisk løping gi et svakere grunnlag enn jevn løping på flatere underlag.
Garmin lar deg heldigvis skru av VO2 maks-registrering for terrengløp og ultraløp spesifikt, uten å miste den for vanlig løping. Det er en av de mest fornuftige innstillingene få kjenner til.
4. Varme, høyde og vind
Varme øker pulsen ved gitt fart. Det samme gjør høyde over havet, dehydrering og motvind. Alle disse leses av algoritmen som redusert form. De fleste Garmin-klokker i mellomklassen og oppover kompenserer delvis gjennom varme- og høydeakklimatisering, men effekten forsvinner ikke helt. Ser du tallet falle i juli og komme tilbake i september, er det som regel været og ikke deg. Med mindre du har tatt helt fri fra treningen gjennom hele sommeren.
5. Feil vekt i profilen
VO2 maks oppgis per kilo. Går du opp fem kilo uten å oppdatere profilen, regner klokka fortsatt med den gamle vekta, og tallet blir for høyt. Motsatt vei blir det for lavt. Dette er enkel matematikk og har ingenting med form å gjøre. Oppgi riktig vekt – så enkelt er det.
6. For få kvalifiserende økter
Her ligger min egen svakhet: Siden jeg stort sett trener på lav til moderat intensitet, har jeg få økter over kravet på 70 prosent av makspuls i ti sammenhengende minutter. Klokken får rett og slett for lite data å jobbe med, og tallet oppdateres langt sjeldnere enn hos en som løper faste intervaller. Det skal også sies at jeg har vanskelig for å komme opp i puls, selv om jeg virkelig forsøker.
Düking-studien fant at nøyaktigheten forbedret seg dramatisk fra første til andre løpetur – fra 5,58 til 1,06 prosent avvik. Både Garmin og Apple sier selv at flere økter gir bedre estimat.
7. Stopp, pauser og rykkete tempo
Hyppige stopp, lyskryss og store temposkifter gir mindre sammenhengende data. Gode algoritmer forsøker å filtrere bort slike partier, men en jevn tur på relativt flatt underlag gir normalt et bedre beregningsgrunnlag enn en økt med mange avbrudd. Vi er vel flere som har et anstrengt forhold til lyskryss.
Forskjeller mellom produsentene
Garmin og Suunto
Begge bygger på Firstbeat-metoden, og det er denne som er best dokumentert i uavhengig forskning. I gjennomgangen fra 2025 var det store flertallet av studiene gjort på Garmin-klokker, og de leverte gjennomgående under 10 prosent avvik. Garmin skiller også mellom løping og sykling, og har separate estimater for hver.
Svakheten er den samme som for alle: metoden er submaksimal og lener seg på estimert makspuls. Legg inn en målt makspuls, bruk pulsbelte, og du er så nær du kommer uten maske.
Apple
Apple kaller det Kondisjonsnivå, og har gjort ett smart valg: estimatet oppdateres også fra rask gange og fottur, ikke bare løping. Det gjør funksjonen tilgjengelig for langt flere enn Garmins krav til løping på moderat høy intensitet. Prisen er nøyaktighet. Tre uavhengige studier, den ferskeste fra 2026 på Series 10, viser at Apple Watch systematisk undervurderer med 4,5 til 6,3 ml/kg/min, med avvik i området 13 til 17 prosent.
Konklusjonen i Mayo-studien var ganske forsiktig formulert, men likevel tydelig: resultatene tydet på mulig nytte på gruppenivå i forskning, mens samsvaret var for svakt til presis vurdering av enkeltpersoner. Taket på 65 ml/kg/min begrenser også nytten for personer med svært høy aerob kapasitet.
COROS
COROS har det strengeste kravet i klassen: 25 sammenhengende minutter utendørs løping over en gitt pulsterskel. Til gjengjeld er tallet påfallende stabilt, noe selskapet selv fremhever som et bevisst designvalg. Uavhengig validering av COROS-algoritmen er derimot tynn – de fleste studiene er gjort på Garmin, og COROS sine egne påstander om at estimatet ligger tett på laboratorieverdier er ikke etterprøvd av utenforstående. Det kan også ha med at COROS er et relativt nytt merke, og det har ikke blitt inkludert i like mange studier.
Polar
Polar er alene om å la deg velge metode. Du kan enten ta en fem minutters hviletest på sofaen der klokken analyserer puls og pulsvariasjon (Fitness Test), eller la klokken regne ut formen automatisk mens du løper (Running Index).
Den hvilebaserte metoden er den eldste i bransjen, fra slutten av 1990-tallet, men også den mest sårbare. En studie fra 2025 på eldre lagidrettsutøvere fant at OwnIndex overvurderte VO2 maks med rundt 30 prosent i den gruppen. Snyder og kollegene fant tidligere at Garmins løpebaserte estimat traff bedre enn Polars hvilebaserte hos mosjonister. Bruk Running Index hvis du løper.
Whoop og Fitbit
Whoop lanserte VO2 maks-estimat i 2025 og har en trelagsmodell: et passivt estimat basert på hvilefysiologi og aktivitetsmønster, et skjerpet estimat hvis du logger GPS-løping, og et kalibrert estimat hvis du legger inn en faktisk laboratoriemåling. Selskapets egne tall mot 248 laboratorietester viser gjennomsnittlig feil på 3,3 til 3,7 ml/kg/min. Det er lovende, men det er produsentens egne tall, og det mangler fremdeles uavhengig validering mangler.
Fitbit viser verdien som et kondisjonspoeng. Estimatet bygger blant annet på hvilepuls og profilopplysninger, og kan forbedres når enheten får relevante aktivitetsdata med puls og GPS. Dokumentasjonen og visningen kan variere mellom enheter og appversjoner, så det er klokt å kontrollere hvilke data akkurat din modell bruker.
Samsung
Samsung oppdaterer VO2 maks fra gange og løping av en viss lengde, men her har jeg litt tilleggsinfo som gjelder uavhengig av algoritmen: i mine tester av både Galaxy Watch Ultra- og Watch-serien har den optiske pulsmålingen vært svært upålitelig under aktivitet. Når grunnlagsdataene spriker, er det liten vits i å diskutere hvor god modellen er.
Klokke mot laboratorium
En ekte VO2 maks-test foregår på tredemølle eller sykkel, med maske, og med gradvis økende belastning til du ikke klarer mer. Apparatet måler oksygenet du puster inn og ut, og regner ut faktisk forbruk. I Norge tilbys dette blant annet ved idrettsklinikker, universitetsmiljøer og enkelte private testsentre.
Men laboratoriet er heller ikke ufeilbarlig. Selve måleutstyret har en typisk feilmargin på rundt fem prosent. I tillegg er resultatet helt avhengig av innsatsen din – dagsform, motivasjon og hvor komfortabel du er på tredemøllen spiller inn. Fagmiljøene diskuterer dessuten hvor treffsikre kriteriene for «ekte maks» egentlig er, ettersom noen oppfyller kravene uten å ta seg helt ut, mens andre aldri når dem til tross for full utmattelse.
Poenget er ikke at laboratoriet er upålitelig. Det er fortsatt gullstandarden. Men også laboratoriemålinger påvirkes av utstyr, testprotokoll og biologisk variasjon. En liten forskjell mellom to tester behøver derfor ikke å bety at formen faktisk har endret seg.
Det virkelige argumentet for en laboratorietest er ikke selve VO2 maks-tallet. Det er terskelverdiene, hjertefrekvensen ved terskel og en fagperson som ser på helheten. Skal du bruke penger på testing, er det der verdien ligger.
Slik får du et så riktig tall som mulig
- Mål makspulsen din, ikke gjett den. Legg den inn manuelt. Dette er det enkeltgrepet som betyr mest.
- Bruk pulsbelte eller overarmssensor på de viktigste øktene. Optisk håndleddsmåling er den svakeste delen av kjeden.
- Hold profilen oppdatert. Vekt, høyde og alder går rett inn i regnestykket.
- Løp minst 10–15 minutter jevnt på flatt underlag, over 70 prosent av makspuls, uten pauser. Gjør det et par ganger, ikke bare én.
- Skru av VO2 maks-registrering for terrengløp og ultra hvis klokka tillater det.
- Ignorer enkeltmålinger. Se på trenden over seks til åtte uker. Alt annet er støy fra vær, søvn og dagsform, eller økter som har en negativ effekt kun på VO2 maks-tallet, men bra for deg på sikt.
- Sammenlign aldri på tvers av merker. To klokker på hvert håndledd vil gi to ulike tall, og ingen av dem er fasit.
Hva sier tallet om formen din?
Vi har uvanlig gode norske referansetall her. I HUNT3 Fitness-studien testet forskere ved NTNU 3 816 friske kvinner og menn mellom 20 og 90 år direkte, med maske og tredemølle. Det er den største studien i Europa som har målt kondisjon direkte i den generelle befolkningen.
Gjennomsnittet var 35 ml/kg/min for kvinner og 44 for menn. Oksygenopptaket lå omtrent 7 prosent lavere for hvert tiår eldre deltakerne var. Det er fra dette datamaterialet Kondiskalkulatoren og begrepet kondisjonsalder er utviklet.
Merk at klokka di sammenligner deg mot sine egne referansetabeller, ikke mot HUNT. Det er en av flere grunner til at «utmerket for din alder» kan bety forskjellige ting på forskjellige merker. Jeg har skrevet mer om det i artikkelen om hvor nøyaktig kondisjonsalder egentlig er.
Mine egne tall
Jeg er 38 år, går mellom 40 000 og 45 000 skritt på en vanlig dag, og trener i all hovedsak rolig. Garmin, Apple, Fitbit og Withings gir meg alle mellom 56 og 63 i VO2 maks. Fire uavhengige systemer som lander innenfor noen poeng av hverandre høres betryggende ut.
Men jeg har aldri fått målt VO2 maks i laboratorium, så jeg vet ikke om noen av dem har rett. Og det er tre grunner til å være skeptisk til akkurat mine tall. For det første ligger 62 i det området der studiene viser at klokkene begynner å undervurdere. For det andre ligger jeg like under Apples tak på 65, som gjør Apple-tallet mitt lite meningsfullt. For det tredje trener jeg for rolig til å gi klokkene mange kvalifiserende økter.
Til gjengjeld har jeg målt makspulsen min til 191 og lagt den inn manuelt, og jeg bruker ekstern pulssensor på det meste. Det er de to grepene som faktisk øker nøyaktigheten. En god påminnelse om at disse tallene er modeller med hver sine antakelser – og ikke er direkte målinger – er spredningen jeg ser i kondisjonsalder. En app sier 20 år, Garmin sier 30,5, Oura sier «lik alderen» – altså 38 år. Det er et stort sprik, og alt er basert på antakelser.
Oppsummering
VO2 maks på dagens pulsklokker kan være motiverende, og demotiverende. Under gode forhold kan enkelte klokker komme nær en laboratoriemåling, selv om presisjonen varierer mye mellom modeller og personer.
Et lavt gjennomsnittsavvik i en studie er ingen garanti for at din klokke treffer like godt. Kondisjonsnivå, terreng, varme og kvaliteten på puls- og GPS-data kan alle påvirke resultatet. Enkelte metoder har også vist tendens til å overvurdere ved lav kondisjon og undervurdere ved svært høy kondisjon.
Bruk først og fremst tallet til å følge utviklingen over tid. En jevn stigning peker mot bedre form, men husk at endret vekt, nye værforhold eller en programvareoppdatering kan flytte tallet like mye. Faller kurven brått, bør du sjekke pulsdata, varme og totalbelastning før du konkluderer med at formen svikter.
Ofte stilte spørsmål
Hvor nøyaktig er VO2 maks på pulsklokke?
For moderat trente mosjonister ligger typisk avvik mot laboratoriemåling på 5–10 prosent når forutsetningene er gode. Garmin og Suunto, som bruker Firstbeat-metoden, gjør det best i uavhengige studier. Apple Watch har vist avvik på 13–17 prosent i tre separate valideringsstudier.
Hvorfor er VO2 maks-tallet mitt lavere enn jeg forventet?
De vanligste årsakene er feil makspuls i profilen, upålitelig optisk pulsmåling, løping i bakker eller varme, og for få økter over 70 prosent av makspuls. Er du godt trent, undervurderer klokka deg dessuten systematisk – i én studie med 6,3 ml/kg/min hos de best trente.
Hvorfor faller VO2 maks om sommeren?
Varme øker pulsen ved gitt fart, og algoritmen leser det som redusert form. Det samme skjer ved høyde over havet, dehydrering og sykdom. Nyere Garmin-klokker kompenserer delvis med varme- og høydeakklimatisering, men effekten forsvinner ikke helt. Tallet kommer tilbake når det blir kaldere.
Blir tallet mer nøyaktig med pulsbelte?
Ja. Hele regnestykket bygger på pulsen, og brystbelte eller overarmssensor er klart mer nøyaktig enn optisk håndleddsmåling under aktivitet. I forskningsgjennomgangen fra 2025 var studiene som konkluderte negativt om klokkenes gyldighet, i hovedsak studier som brukte optisk måling.
Kan jeg sammenligne VO2 maks mellom to merker?
Nei. Ulike produsenter bruker ulike algoritmer, ulike krav til økten og ulike referansetabeller. To klokker på hvert sitt håndlegg gir nesten alltid to forskjellige tall. Hold deg til ett system og følg trenden der.
Hvorfor oppdateres ikke VO2 maks-tallet mitt?
Du har sannsynligvis ikke oppfylt kravene. Garmin krever minst 10 minutter utendørs løping over 70 prosent av makspuls, COROS krever 25 sammenhengende minutter, og Apple krever utendørs gange, løping eller fottur på relativt flatt underlag. Innendørs løping på tredemølle teller normalt ikke.
Er det verdt å ta en VO2 maks-test i laboratorium?
Det kommer an på hva du er ute etter. Selve VO2 maks-tallet har begrenset praktisk verdi, og laboratoriet har selv rundt fem prosent måleusikkerhet. Den virkelige gevinsten er terskelverdiene, pulsen ved terskel og en fagperson som tolker helheten for deg.
Hva er et normalt kondisjonstall i Norge?
I HUNT3 Fitness-studien, der 3 816 friske nordmenn mellom 20 og 90 år ble målt direkte, var gjennomsnittet 35 ml/kg/min for kvinner og 44 for menn. Oksygenopptaket lå omtrent 7 prosent lavere for hvert tiår eldre deltakerne var.
Kilder
- Železnik Mežan, L. (2025). Accuracy of wearables for determining the maximal oxygen uptake and lactate threshold: a qualitative systematic review. Frontiers in Sports and Active Living.
- Molina-Garcia, P. m.fl. (2022). Validity of Estimating the Maximal Oxygen Consumption by Consumer Wearables: A Systematic Review with Meta-analysis and Expert Statement of the INTERLIVE Network. Sports Medicine.
- Lambe, R. m.fl. (2025). Investigating the accuracy of Apple Watch VO2 max measurements: A validation study. PLOS One.
- Caserman, P. m.fl. (2024). Assessing the Accuracy of Smartwatch-Based Estimation of Maximum Oxygen Uptake Using the Apple Watch Series 7. JMIR Biomedical Engineering.
- Mayo Clinic Proceedings: Digital Health (2026). Accuracy of VO2 max Estimates From Apple Watch Series 10.
- Düking, P. m.fl. (2024). Assessment of Maximum Oxygen Uptake in Elite Youth Soccer Players. Journal of Sports Science and Medicine.
- Carrier, B. m.fl. (2023). Validation of Aerobic Capacity (VO2max) and Lactate Threshold in Wearable Technology for Athletic Populations. Technologies.
- Firstbeat Technologies (2017). Automated Fitness Level (VO2max) Estimation with Heart Rate and Speed Data.
- Apple (2021). Using Apple Watch to Estimate Cardio Fitness with VO2 max.
- Whoop (2026). How Accurate Is WHOOP VO2 Max? Inside the Algorithm and Its Validation.
- NTNU, Cardiac Exercise Research Group. Kondisjonstallene og HUNT3 Fitness-studien.
