Et kritisk syn på pulsklokken og ulike helseparametere

Lar du deg stresse over at pulsklokka viser manglede antall skritt, dårlig søvn, lav Body Battery, synkende HRV, eller høyt stressnivå? Da bør du lese dette.

Elsk det, eller hat det.

De første olympiske lekene (som vi vet) har historie tilbake til 776 f.Kr., og det første moderne OL ble arrangert i Athen i 1896. Siden den gang har det blitt arrangert OL regelmessig hvert fjerde år for både vinteridretter og sommeridretter med noen få unntak.

Den første pulsklokken som ble tilgjengelig for salg for «vanlige mennesker» ble lansert av Polar i 1982. Litt enkel matematikk, og du skjønner umiddelbart at det har blitt innkassert flere OL gull uten pulsklokke enn med pulsklokke.

Kort oppsummert; Hjertet gir egentlig pokker i hva du gjør, så lenge det får pumpe. Hardt, mye og ofte, etterfulgt av tilstrekkelig med hvile og rom for å hente seg inn igjen.

Pulsklokken – En ekstrem utvikling

De aller første pulsklokkene kunne stort sett vise tid og pulsdata, og etterhvert som utviklingen skjøt fart med små og nøyaktige GPS-chipper, så kunne flere og flere klokker komplementere med distanse, hastighet, mulighet for kartvisning, m.m..

Karoline Bjerkeli Grøvdal er en av våre råeste kvinnelige løpere med flere gull i EM i terrengløp og en haug av andre medaljer og meritter. På armen bærer hun en pulsklokke, men å overvåke pulsen bryr hun seg ikke om. For Karoline er det to intensiteter; rolig eller hard. Med andre ord, det går fint an å bli god – for ikke å si «europamester» – helt uten pulsklokke.

Personlig mener jeg at pulsklokka er et viktig verktøy i treningsarbeidet. Ved å bruke pulsklokka riktig kan du få mer igjen for treningen du legger ned, samt bedre forutsetninger for riktig restitusjon.

De siste årene har utviklingen av nye funksjoner og fokuset på ulike helseparametere skutt fart raskere enn samfunnet klarer å henge med. De mest avanserte klokkene måler nå ting du ikke engang var klar over eksisterte, og nye begreper dukker stadig opp. Inntil for et par år siden var det ingen som visste hva hjertevariabilitet (HRV) var, og ingen hadde engang hørt om Body Battery. Det første begrepet er helt reelt og kan defineres klart og tydelig, mens Body Battery er et ord som ikke eksisterte før Garmin introduserte begrepet i forbindelse i 2020. Body Battery tok umiddelbart av og ble en super-hype, mens kroppen din egentlig gir F i hva det er ettersom det er bare noe vi mennesker har funnet på.

SOV!

Alle vet at søvn er viktig. Sover vi for lite, så vil konsentrasjonen synke, fokuset forsvinner, immunforsvaret svekkes, vi blir fortere irritert, og energinivået faller. Søvn er utrolig viktig, og kanskje den beste formen for restitusjon vi kan få. Det eneste som er dumt med søvn, er at det er gratis, noe som gjør at det er vanskelig å selge konsepter som selger i store kvantum.

De som har peiling på det, sier at vi har en viss mengde energi som kan fordeles til ulike oppgaver gjennom dagen. Bruker du mye energi på trening, har du mindre energi til andre ting. Bruker du mye energi på å holde et møte, et foredrag, eller en annen arbeidsoppgave, så har du mindre energi til trening. Akkurat her skal jeg ikke uttale meg om hva som er riktig, eller ikke, for noen andre smartinger har nemlig hevdet at «trening gir energi». Vi er vel flere som har erfart det – men kun inntil et vist punkt.

De aller fleste pulsklokker er i stand til å måle total søvntid, tid i ulike søvnfaser, pluss at de gir en tilbakemelding på vurdering av søvnkvalitet i form av en søvnscore. Først og fremst er det stor variasjon i hvor godt de ulike modellene er i stand til å måle søvn, og ingen er 100% nøyaktig. Likevel, det er imponerende hvor godt enkelte modeller klarer å registrere når du sovner og når du våkner, og dermed er i stand til å estimere hvor lenge du har sovet. Det klokkene ikke er gode på, er å angi tid i de ulike søvnfasene. Dette er egentlig helt umulig uten å bruke mer avansert utstyr, og det blir stort sett gjetning. Føler du at du har sovet godt og klokka viser det motsatte, så lytt for all del til deg selv.

Det som er sikkert er at pulsklokka kan være et nyttig verktøy for å styre intensitetsnivåer under trening, uansett om du er nybegynner eller helt i verdenstoppen. Og dersom du synes å telle skritt i seg selv er motiverende, eller om varsler om inaktivitet gjør deg mer aktiv, så er det absolutt flott.

Men…

Men, det er et stort MEN. HRV, Body Battery, Training Readiness, Daily Readiness Score, pulsvariasjon, søvn og stress. Dette er parametere som flere og flere produsenter kaster seg over og måler opp og ned i mente.

De ulike produsentene har hver sine innfallsvinkler, men det er uten tvil Garmin som er den mest populære merkevaren for klokker som måler dette. Jeg har alltid vært tilhenger av selskaper som ser fremover og forsker på områder som kan bidra til at folk kan bli den beste utgaven av seg selv. Garmin har kommet svært langt, og det er imponerende hva de mest avanserte klokkene er i stand til å måle.

Når forbrukeren er i stand til å tolke dataene på riktig måte, så kan disse helseparametrene gi verdifull informasjon som kan brukes til å ta gode valg for både treningsplanlegging og restitusjon gjennom uken. Det som er skummelt, og dessverre en tydelig trend, er at mange ikke er i stand til å skille mellom ikke-relevant data, og relevant data. Når du begynner å la pulsklokka stå for beslutningene du tar i hverdagen, da har det gått for langt. For en ting kan jeg love deg; «Du er smartere enn klokka du har på arma – uansett hva den koster».

Hei! Kroppen din er mer avansert enn pulsklokka!

Du er i stand til å kjenne om kroppen har energi til å trene, eller om du er helt ødelagt og trenger hvile. Du er i stand til å kjenne om du har sovet godt, om du har behov for å hvile i løpet av dagen, eller sove ekstra neste natt. Du er også i stand til å kjenne om du har det hyggelig og får påfyll av energi av å være sammen med andre, av å se en film, spise en god middag med venner eller familien, eller delta på en quiz-kveld med vennegjengen. At pulsklokka forteller deg at det tapper Body Battery-nivået og fører til høyt stressnivå, fører ingenting godt med seg annet enn at det ødelegger for det som potensielt kunne gitt deg noen hyggelige og verdifulle timer.

Jeg leser altfor mange innlegg og kommentarer om folk som blir stresset over å se hvordan HRV synker i takt med måltider, hvordan stressnivået øker når de har det hyggelig i sosiale lag, eller hvordan søvnkvaliteten reduseres av å spise seint på kvelden. Jeg har jobbet med pulsklokker i 20 år, lest flere forskningsartikler enn Arne Brimi har skrelt hvitløk, og har litt over snittet erfaring på området. Jeg skal ikke utrope meg til noen verdensmester på området, men jeg vil be deg om en ting som forhåpentligvis kan bidra til at du kan senke skuldrene å leve slik at du faktisk kan bli «den beste utgaven av deg selv»: Gi litt mer F i HRV. Gi litt mer F i Body Battery. Gi litt mer F i søvn og stressnivåer, og begynn og lytt til kroppen.

Det er ikke det at klokka alltid gir viser feil verdier, for det er ofte at både Training Readiness og Body Battery føles riktig i forhold til kroppens «interne målesystem». Men ikke alltid, og det er her det er viktig å skille. Mange av målingene baserer seg på HRV og stress, og klokka er fremdeles ikke smart nok til å kunne skille mellom positivt stress og negativt stress. For pulsklokka så er enkelt og greit alt stress negativt stress. Klokka vil tolke det hyggelige samværet der du ser på en spennende fotballkamp med venner og du sitter i intens spenning som utelukkende negativt stress. Men er det egentlig det?

Hvis du husker tre avsnitt tilbake, så er du faktisk smartere enn pulsklokka. Hvis du tviler på det, så anbefaler jeg å gå til psykolog å få noen andre til å bekrefte det for deg. Personlig har jeg hatt god nytte av det, så det er ingen skam – tvert imot.

Motivasjon eller tvang?

Inaktivitet regnes som fremtidens store folkesykdom. Folkehelseinstituttet anbefaler voksne å være aktiv minst 150-300 minutter hver uke med en intensitet som tilsvarer rask gange. For barn og unge gjelder 60 minutter om dagen. Å bruke en pulsklokke til å oppfylle et mål å være nok i aktivitet, eller å gå minst 10 000 skritt om dagen, kan absolutt være verdifullt.

De beste pulsklokkene måler skritt med god nøyaktighet, selv om også disse er utsatt for feilkilder. Enkelte klokker er helt på jordet. Som nevnt flere ganger tidligere så er ikke pulsklokka smartere enn deg. En Tour de France-rytter som skal kjempe seg gjennom tre uker blodslit på sykkelen vil nok slite med å oppfylle målet om 10 000 skritt om dagen, og resultatet er trolig at klokken vil begynne og mase om at rytteren må opp å gå for å innfri dagens mål.

Og du, vær så snill, ikke bruk energi på å irritere deg over at klokken viser enten for mange eller for få skritt. Vi snakker om en klokke. Hvor vanvittig smart tror du den er? At du pusser tenner og rister på hånda i vilden sky, at du dytter en barnevogn foran deg slik at hånden er helt i ro i en times tid, eller at du ender opp med 3000 skritt ekstra etter å ha hakket taco til hele familien, det er helt naturlig. Klokka bruker en kombinasjon av et akselerometer og algoritmer til å estimere skrittallet. Den er verken Einstein eller Newton. I stedet for å irritere deg over at klokken ikke teller riktig, så bruk energien på noe du kan gjøre noe med.

Jeg er sterk tilhenger av å legge til rette for trening og aktivitet, og får nesten panikk når jeg ser en dagsplan som er så tettpakket at det hindrer meg fra å være i aktivitet. Uansett hvor tidlig du står opp, hvor godt du utnytter hvert eneste minutt du har tilgjengelig til å være aktiv, så er det ikke alle dager der det er mulig å oppfylle den ønskede kvoten. Forsøk å ta et fly til Australia, så sender du meg en melding om du har fått tid til å gjennomføre en solid treningsøkt, eller tilbakelagt X antalls skritt (uten at de i midtgangen på flyet forbanner seg over deg…).

Jeg er ikke alene om å ha et anstrengt forhold til pulsklokka. Til tross for at det er jobben min, så er det et elsk-hat-forhold. Noen sliter med å gå 10 000 skritt om dagen, andre sliter med å akseptere å gå mindre enn 40 000 skritt om dagen. Slikt tar tid å gjennomføre, og det går naturligvis ut over andre gjøremål. Når klokken begynner å ta så kontroll over livet ditt at du fortrenger familie, venner, jobb, studie, eller andre viktige hendelser i livet, da nærmer det seg i større grad et tvangsforhold, enn motivasjon.

Pulsklokka kan likevel være verdifull

Til slutt vil jeg si at alle disse parametrene ikke er total bortkastet. Du kan fint gløtte på søvnverdien, på stress nivået og Training Readiness, men bruk fornuften og la for all del ikke klokka fortelle deg hva du skal gjøre. Føler du deg fin, så er du antageligvis det. Føler du deg elendig, så er det kanskje ikke dagen der du skal løpe intervaller å kjenne blodsmaken i kjeften. Det er egentlig så utrolig enkelt, men dessverre har det blitt overdrevent fokus på områder som ikke fortjener det.

Mitt tips er å kjøpe deg en pulsklokke som kan brukes for å hjelpe deg under treningen, ikke til å fortelle deg hvilke valg du skal ta i hverdagen – og i hvert fall ikke om de valgene stadig går i mot dine egne verdier. Du vil antageligvis få mer igjen for å leve et balansert liv med et sunt kosthold, jevnlig mosjon og sosial interaksjon, enn førti isbad om dagen, streng faste og et slavisk forhold til en klokke. Og for all del, om du elsker å bade i iskaldt vann så gjør det. Bare ikke føl at du må.

Og ikke minst. Kjøp deg en god seng, så er forutsetningen for god søvn så mye bedre.