|

Hvorfor synker VO2 maks selv om formen blir bedre?

Garmin Enduro 2

Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.

Opplever du at VO2 maks tallet på klokka synker til tross for at formen er bedre? Du er neppe alene, og her er forklaringen.

VO2 maks og andre beregnede klokketall forklares mer samlet i e-boken Pulsklokka forklart.

VO2 maks er en av verdiene det er mest spørsmål om i forumer og løpegrupper – og ikke minst i undertegnedes innboks. Spørsmålet under er en gjenganger.

Leseren har trent jevnt i flere måneder, satt ny pers på mila og kjenner at motbakkene går lettere. Likevel har VO2 maks på klokka falt med to poeng, og treningsstatusen står på «Ikke produktiv». Det er lett å bli både forvirret og litt fornærmet.

Og ja, jeg har selv hatt lyst til å kline bakke i asfalten, men innser alltid – heldigvis – at det har jeg ikke økonomi til.

Forklaringen ligger nesten alltid i hvordan tallet blir til. Her går jeg gjennom de vanligste årsakene og hvordan du finner ut hva som gjelder for deg. Hvor godt klokkene treffer sammenlignet med en laboratorietest, har jeg skrevet om i artikkelen om hvor nøyaktig VO2 maks på pulsklokka er.

Kort fortalt

  • Klokka måler ikke oksygenopptaket. Den sammenligner pulsen din med farten din og regner seg fram til et tall. Alt som gir høyere puls eller lavere fart enn vanlig trekker tallet ned, uansett årsak.
  • Varme kan være en del av forklaringen. Pulsen stiger i varmen uten at formen er svakere. Garmin korrigerer først når det er over 22 grader, og bare delvis.
  • Terreng, myk sti og motvind stjeler fart. Klokka ser at du løper saktere på samme puls og tolker det som dårligere kondisjon.
  • Feil i pulsen gir feil i tallet. En optisk sensor som henger seg på stegfrekvensen, eller en makspuls som er satt feil, kan flytte VO2 maks flere poeng.
  • Mer trening kan gi lavere tall på kort sikt. Slitne bein og mange rolige turer gir et dårligere forhold mellom puls og fart, selv om treningen virker akkurat som den skal.
  • Stol på trenden og på egne prestasjoner. Løper du den faste runden raskere på samme puls, er formen bedre. Det gjelder selv om klokka mener noe annet.

Klokka ser bare to ting: puls og fart

En pulsklokke kan ikke måle hvor mye oksygen du tar opp. Den ser hvor fort du løper og hvor høy puls du har mens du gjør det. Har du lav puls i høy fart, får du et høyt tall. Har du høy puls i lav fart, får du et lavt tall.

Garmin, Suunto og flere andre bruker metoden til finske Firstbeat. Den deler økta opp i mange små biter og beholder bare bitene der puls og fart henger pent sammen. Deretter beregner den hvor fort du ville løpt hvis pulsen gikk helt opp til makspuls, og oversetter den farten til et oksygenopptak. Resultatet blandes til slutt med tallene fra de forrige øktene dine, slik at én enkelt tur ikke får bestemme alene.

Det viktige er hva metoden ikke vet. Klokka vet ikke at det var varmt, at stien var gjørmete, at du sov dårlig eller at pulssensoren slurvet. Den ser bare at pulsen var høyere enn farten skulle tilsi, og konkluderer med at kondisjonen er svakere.

Varme: Den vanligste synderen

Når det er varmt, sender kroppen mer blod til huden for å kvitte seg med varme. Da blir det mindre blod igjen til hvert hjerteslag, og hjertet må slå oftere for å levere like mye oksygen til musklene. Pulsen stiger altså selv om farten er den samme.

Effekten er større enn mange tror. I en mye sitert studie syklet deltakerne med jevn belastning i 35 grader. Pulsen steg med 12 prosent fra det femtende til det førtifemte minuttet, uten at de tråkket hardere. Forskere kaller dette pulsdrift, og den kommer på alle lange økter, men varme og væsketap gjør den langt kraftigere.

Garmin-klokker med varmeakklimatisering korrigerer VO2 maks når temperaturen er over 22 grader. Funksjonen henter værdata fra mobilen og virker bare på økter med GPS. Korreksjonen er likevel ikke fullstendig, og den bryr seg ikke om at en norsk kropp synes 18 grader og stekende sol er mer enn varmt nok. Høyde virker på samme måte, og der begynner Garmin å korrigere ved 800 meter over havet.

Faller tallet i juni og kommer tilbake i september, er det altså sommeren og ikke deg. Mange opplever til og med et lite hopp utpå høsten, fordi kroppen har tilpasset seg varmen og plutselig får jobbe i kjølig luft.

Terreng, underlag og vind

Klokka regner som om all fart er fart på flat asfalt. På myk sti, i gjørme, på snø eller i teknisk terreng bruker du mer krefter per meter, og da løper du saktere på samme puls. Motvind, løping med barnevogn, eller en hund som skal lukte på alt og alle, virker på samme måte. For klokka ser alt dette ut som dårligere kondisjon.

Bakker er et kapittel for seg. Klokka bruker høydedata for å justere for stigning, og den forkaster mye av det som er for ujevnt. Det som blir igjen av en kupert tur, er likevel et svakere grunnlag enn en jevn tur på flatmark. Nedoverbakker er sjelden så «gratis» som regnestykket forutsetter, særlig når underlaget er krevende.

Dette rammer ofte dem som nylig har fått blod på tann med løpingen. Du bytter ut grusveien med krevende skogsstier fordi du vil utfordre deg selv, og klokken svarer utakknemlig med å barbere bort kondisjonspoeng. På Garmin kan du heldigvis deaktivere VO2 maks-beregning for profilene Terrengløp og Ultraløp, slik at disse turene ikke forkludrer tallene dine. Bruker du derimot den vanlige Løp-profilen i terrenget, blir pulsstigningen og det lavere tempoet tolket som ren formsvikt.

Pulsfeil: Når grunnlaget er feil, blir alt feil

Optisk sensor som måler feil

Optiske sensorer sliter mest i starten av økta, i kulde og når klokka sitter løst. En klassisk feil er at sensoren låser seg på stegfrekvensen i stedet for pulsen. Da viser klokka 170–180 slag på en rolig tur der den virkelige pulsen ligger på 140. For algoritmen betyr det skyhøy puls i lav fart, og VO2 maks faller.

Slike feil gir sjelden synlige varsler. Ta en titt på pulsgrafen etter turen. En puls som hopper rett opp de første minuttene og ligger flatt og høyt, er et dårlig tegn. Et pulsbelte eller en overarmssensor fjerner det meste av dette.

Makspuls som er feil eller har endret seg

Klokka beregner hvor fort du ville løpt på makspuls. Da må den vite hva makspulsen din er. Står den for lavt, stopper regnestykket for tidlig og tallet blir for lavt. Firstbeats egne tall viser at en makspuls som er satt 15 slag feil, gir en feil i VO2 maks på 7 til 9 prosent.

Stolpediagram som viser hvordan feil makspuls i profilen øker feilen i VO2 maks-estimatet fra 5 til 9 prosent.
Firstbeats egne tall for hvordan makspulsen i profilen påvirker treffsikkerheten til VO2 maks-estimatet.

Vær også oppmerksom på at Garmin kan justere makspulsen automatisk. Har klokka endret den på egen hånd, eller har du nylig endret den selv, kan VO2 maks flytte seg uten at formen har gjort det. Det samme gjelder vekta i profilen, siden tallet oppgis per kilo kroppsvekt. Jeg har samlet de viktigste valgene i artikkelen om anbefalte innstillinger på Garmin.

Treningen selv kan trekke tallet ned

Du er sliten, og det er meningen

God trening bryter deg litt ned før den bygger deg opp. Midt i en tung periode er beina trege, og pulsen oppfører seg annerledes enn når du er uthvilt. Forholdet mellom puls og fart blir dårligere i noen uker, og klokka leser det som fallende form. Tar du en rolig uke, spretter tallet gjerne opp igjen og ofte høyere enn før. Formen ble ikke bygget den uka. Den ble bare synlig på klokka.

Det er også derfor Garmin kan gi deg statusen «Ikke produktiv» i perioder der du trener bedre enn noen gang. Statusen bygger blant annet på trenden i VO2 maks, og den arver dermed svakhetene til tallet. Mer om det i artikkelen om Garmin treningsstatus.

Mange rolige turer

De fleste blir bedre av mye rolig trening, og det er godt dokumentert. Klokka er likevel ikke like begeistret. Garmin krever minst ti minutter over 70 prosent av makspuls for å oppdatere tallet, så de roligste turene teller ikke i det hele tatt. De som akkurat kommer over grensen, gir algoritmen et tynt grunnlag. Den må gjette seg fram fra en lav puls og helt opp til makspuls, og små feil vokser på veien.

Mange opplever derfor at tallet siger når de legger om til mer rolig mengde, og at det hopper opp igjen etter en terskeløkt eller et løp. Det betyr ikke at den rolige treningen var bortkastet. Det betyr at klokka endelig fikk se hva du er god for.

Løping på tredemølle

Løper du mest på tredemølle? Garmin bruker ikke økter registrert med profilen Tredemølle til å oppdatere løpsestimatet for VO2 maks. Klokka trenger en kvalifiserende økt utendørs med GPS og puls. Mølletrening kan selvsagt forbedre kondisjonen, men tallet kan bli stående uendret mens formen øker. Tredemølleøktene senker altså ikke tallet direkte. Først når du løper ute igjen, får klokka nye data til beregningen.

Styrketrening og vekt

VO2 maks oppgis i milliliter oksygen per kilo kroppsvekt. Legger du på deg to kilo muskler og oppdaterer vekta, går tallet ned selv om hjertet og lungene er akkurat like gode. Du kan godt være en bedre løper og en sterkere utgave av deg selv med et lavere tall.

Algoritmen er treg med vilje

VO2 maks på klokka er et vektet snitt av mange økter. Det gjør tallet stabilt, men også trått. To uker med varme og trøtte bein blir liggende i regnestykket en stund etter at forholdene har snudd. Trener du mest i sone 1 og 2, får klokka dessuten få gyldige økter, og da lever gamle målinger lenger enn de burde.

Det forklarer også hvorfor tallet kan falle rett etter at du har byttet klokke, fått en programvareoppdatering eller begynt å bruke pulsbelte. Grunnlaget har endret seg, og det tar noen uker før det nye nivået setter seg. Av samme grunn gir det lite mening å sammenligne på tvers av merker, som jeg viser i artikkelen om hvorfor to pulsklokker viser forskjellige tall.

Finn årsaken: Hva har endret seg?

Dette har endret segSannsynlig forklaringDette kan du gjøre
Det har blitt varmereHøyere puls på samme fartVent på kjøligere vær og se på trenden over flere måneder
Du løper mer på sti eller i bakkerLavere fart på samme pulsBruk profilen terrengløp og skru av VO2 maks for den
Du har økt treningsmengdenSlitne bein og uvanlig pulsSe hva som skjer etter en rolig uke
Du trener mer rolig enn førFå og svake målingerLøp en jevn tur i godt driv på flatmark annenhver uke
Pulsgrafen ser rar utOptisk sensor har målt feilStram reima, varm opp, eller bruk pulsbelte
Ny klokke, ny makspuls eller ny vektRegnestykket har fått nye tallGi det tre til fire uker før du konkluderer

Når fallet faktisk er reelt

Det hender selvfølgelig at klokka har rett. Har du trent mindre, vært syk eller hatt en lang pause, faller formen og tallet med god grunn. Et fall som kommer sammen med høyere hvilepuls, lavere HRV og tyngre økter over flere uker, bør du ta på alvor. Da er det som regel hvile du trenger og ikke flere intervaller.

killet mellom feilmåling og reell formsvikt er i praksis ganske enkelt: Føles kroppen lett og tidene forbedrer seg mens formtallet synker, er det klokken som bommer. Er formen faktisk på vei ned, merker du det umiddelbart i beina. Klokken kan gi verdifulle hint gjennom restitusjonstid og HRV-trender, men kroppsfølelsen har alltid siste ord.

Slik sjekker du om formen er bedre

  1. Bruk en fast testrunde. Velg en flat runde på 20–30 minutter og løp den på samme puls hver tredje eller fjerde uke. Går det fortere på samme puls, er formen bedre.
  2. Sammenlign like forhold. En tur i 8 grader og en tur i 24 grader kan ikke sammenlignes. Se på samme årstid i fjor hvis du har data.
  3. Se på konkurranser og testløp. En ny pers på 5 eller 10 kilometer er et bedre bevis enn noe tall klokka kan regne seg fram til.
  4. Følg trenden over to til tre måneder. Enkeltmålinger og korte dupper er støy.
  5. Rydd i grunnlaget. Legg inn en makspuls du faktisk har målt, hold vekta oppdatert og bruk pulsbelte på øktene som betyr noe.

Oppsummert: Slik bør du tolke formtallet

Klokkens VO2 maks-beregning fungerer best som et langsiktig barometer du sjekker noen få ganger i året, ikke som en karakterbok etter hver enkelt tur. Tallet kan gi en god pekepinn på formutviklingen når testforholdene holdes like over tid, men mister fort verdien i variert terreng eller under perioder med mye rolig trening – der algoritmene rett og slett mangler datagrunnlag til å levere presise oppdateringer.

Løper du lett fra treningskameratene dine i sommervarmen mens klokken hardnakket påstår at formen er på vei ned, er det din egen kropp du skal tro på, ikke displayet. Kroppsfølelsen og faktiske prestasjoner trumfer alltid klokkens algoritmer.

Vil du gå dypere inn i hvordan teknologien og formlene faktisk fungerer bak kulissene? Les hele min guide til Garmin VO2 maks.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor synker VO2 maks selv om jeg trener mer?

Mer trening gir slitne bein og et dårligere forhold mellom puls og fart i en periode. Klokka tolker det som svakere kondisjon. Tallet kommer som regel opp igjen etter en rolig uke, og ofte høyere enn før.

Hvorfor faller VO2 maks om sommeren?

Varme gir høyere puls i samme fart fordi kroppen bruker blod på å kjøle seg ned. Garmin korrigerer for dette når det er over 22 grader, men bare delvis. Tallet kommer normalt tilbake når det blir kjøligere.

Påvirker rolige turer VO2 maks på Garmin?

Turer under 70 prosent av makspuls oppdaterer ikke tallet. Turer like over grensen gir et tynt beregningsgrunnlag, og mange ser at tallet siger i perioder med mye rolig trening. En jevn tur i godt driv gir klokka bedre data.

Kan terrengløp senke VO2 maks?

Ja. På sti og i teknisk terreng løper du saktere på samme puls, og klokka leser det som dårligere form. På Garmin kan du skru av VO2 maks for aktivitetene terrengløp og ultraløp.

Kan feil puls gi lavere VO2 maks?

Ja. Hele beregningen bygger på pulsen. En optisk sensor som låser seg på stegfrekvensen viser for høy puls, og det trekker tallet ned. Feil makspuls i profilen kan gi 7 til 9 prosent feil i estimatet.

Hvordan vet jeg om formen faktisk er bedre?

Løp en fast, flat runde på samme puls med noen ukers mellomrom. Går det fortere på samme puls under like forhold, er formen bedre. Konkurranseresultater er også et bedre mål enn klokkas estimat.

Se også

Kilder

Skrevet av Torbjørn Høstmark Borge

Grunnlegger, eier, og hjertet bak Pulssonen.no
Mer om forfatteren

Kommentarer og svar

Sorteringen gjelder hovedkommentarene. Svar følger samme tråd. Mest populære betyr flest reaksjoner til sammen.

Liker · Nyttig · Innsiktsfull. Velg én reaksjon per kommentar. Trykk igjen for å fjerne den.

Ingen publiserte kommentarer ennå.

Spørsmål og erfaringer

Har du spørsmål eller egne erfaringer? Del dem gjerne her. Kommentarer blir lest og godkjent før de publiseres.

Kommentarer godkjennes før de vises. Har du konto? Logg inn.

Personvern i kommentarfeltet

Som gjest er navn og e-post valgfritt. Innloggede lesere velger et offentlig visningsnavn. Godkjente kommentarer og navnet du velger blir offentlige. Gjester uten navn vises som anonyme. E-postadressen vises ikke offentlig.

WordPress lagrer kommentar, tidspunkt, navn og e-post hvis du oppgir det, samt IP-adresse og nettleseropplysninger. Akismet fra Automattic brukes til spamkontroll og kan behandle disse opplysningene. Kommentarfeltet bruker ikke Gravatar eller informasjonskapsler for å huske navn og e-post.

Velger du e-postvarsler, lagrer Pulssonen e-postadressen, varselvalget og tidspunktet for påmelding og aktivering. Du kan velge bare direkte svar på kommentaren din eller alle kommentarer i artikkelen. Valget i kommentarskjemaet melder deg på. Varslene starter når kommentaren din er godkjent, uten ekstra bekreftelse. Avmelding finnes i hvert varsel. Dette melder deg ikke på nyhetsbrev, og varselvalget bruker ingen ekstra informasjonskapsler.

For at gjester skal kunne rette sin egen kommentar i én time, lagres en tilfeldig redigeringsnøkkel i en nødvendig informasjonskapsel i 65 minutter. Den er knyttet til denne nettleseren og brukes ikke til annonsering. Endringer må godkjennes på nytt.

Ved en reaksjon lagres en tilfeldig nettlesernøkkel i en informasjonskapsel i 90 dager. Den brukes til å huske og endre reaksjonen. Reaksjonene lagres lokalt uten navn, e-post eller ekstra IP-lagring. Trykk på valgt reaksjon igjen for å fjerne den. Én reaksjon per nettleser er ikke en garanti for én per person.

Les personvernerklæringen. Unngå private opplysninger i kommentarteksten. Kontakt post@pulssonen.no for innsyn eller sletting.

Bruk fornavn eller kallenavn. Navnet vises ved kommentaren.

E-postvarsler (valgfritt)

Oppgi e-postadressen din for å få varsler. Er du innlogget, bruker vi adressen på kontoen din. Når du velger varsler og sender kommentaren, er du påmeldt. Varslene starter når kommentaren din er godkjent, uten ekstra bekreftelse. Du kan melde deg av via lenken i hvert varsel.

Du kan redigere kommentaren i én time etter innsending. Som gjest må du bruke samme nettleser og tillate den nødvendige informasjonskapselen for redigering.

Foreslåtte artikler