Hvorfor føles noen tredemøller raskere enn andre?

Min erfaring er at dyrere møller jevnt over holder farten bedre, men prisen er ingen garanti for at displayet viser helt riktig. Jeg har testet kostbare modeller med tydelige avvik og rimeligere møller som treffer godt. Derfor kan det være lurt å kontrollere mølla selv. Du finner fremgangsmåten lenger ned i artikkelen.

Motoren påvirker hvor jevnt båndet går

Hver gang foten lander, belastes løpebåndet et kort øyeblikk. En kraftig motor med god styring kompenserer raskt og holder farten stabil. På en svakere eller underdimensjonert mølle kan hastigheten variere mer fra steg til steg, selv om displayet viser det samme tallet hele tiden.

Dette merkes gjerne best ved høy fart og med tyngre brukere. En lett løper som jogger rolig vil kanskje ikke merke noe, mens en løper på 90 kg som kjører raske intervaller, stiller langt større krav til motoren. Derfor ser jeg først og fremst på kontinuerlig motoreffekt, ikke oppgitt toppeffekt. Skal mølla brukes til raske drag, er også responsen ved fartsendringer viktig. I guiden om tredemøller til intervalltrening kan du lese mer om hva du bør se etter.

Båndslipp er et annet problem. Dersom løpebåndet er for løst, kan det gli mot valsene når foten treffer. For høy friksjon mellom båndet og platen kan samtidig belaste motoren og gi en ujevn følelse. Riktig stramming, rengjøring og smøring er derfor viktig. Fremgangsmåten finner du i guiden til vedlikehold av tredemølle.

Dempingen endrer løpsfølelsen

Dempingen har mye å si for hvordan mølla oppleves. En myk løpeflate gir mer etter og kan være behagelig for beina, men den kan også føles mindre responsiv. En fastere plate gir gjerne mer kontant respons og kan derfor oppleves som raskere.

Det betyr ikke nødvendigvis at den ene mølla krever vesentlig mer energi enn den andre. Forskjellen handler ofte like mye om hvordan underlaget påvirker steget og hvor mye respons du får i fraskyvet. Noen løpere foretrekker myk demping, mens andre løper mer avslappet på en fastere plate.

Båndlengden kan påvirke steget

Et kort eller smalt løpebånd kan påvirke løpesteget mer enn du kanskje tror. På et bånd som bare er 120–130 cm langt, vil mange ubevisst korte inn steget for å unngå å komme for langt bak. Et smalt bånd kan også føre til at du bruker unødvendig mye oppmerksomhet på å holde deg midt på mølla.

Med et løpebånd på rundt 150 cm eller mer får de fleste bedre plass til å løpe naturlig, særlig når farten øker. Er du høy, har lange steg eller løper raske intervaller, er båndlengden en av spesifikasjonene du bør legge mest vekt på. I guiden til tredemøller finner du flere råd om valg av størrelse, motor og løpeflate.

Derfor bruker mange 1 % stigning

Utendørs bruker du energi på å bevege deg gjennom luften. På tredemølla står du på samme sted, og uten en vifte er luftmotstanden svært liten. Forskjellen betyr lite i rolig tempo, men blir større jo fortere du løper.

Derfor bruker mange 1 % stigning som en tommelfingerregel for å etterligne belastningen utendørs. Det er likevel ikke en fasit. Ved lav og moderat fart kan 0 % være tilstrekkelig, mens 1 % kan gi en mer sammenlignbar belastning ved høyere hastigheter. Underlag, temperatur, vind og høydeforskjeller gjør uansett at møllefart og utefart aldri blir helt sammenlignbare.

Varme og manglende kjøling

Uten fartsvind blir du gjerne varmere på mølla enn ute. Når kroppstemperaturen stiger, øker ofte både pulsen og den opplevde anstrengelsen. Det er derfor ikke rart om samme fart føles tyngre i et lite og dårlig ventilert rom enn på et luftig treningssenter.

Dette er heldigvis enkelt å gjøre noe med. En kraftig vifte foran mølla er etter min erfaring en av de beste og rimeligste oppgraderingene du kan gjøre. Den gjør ikke båndet raskere, men kan ha mye å si for hvor lenge du klarer å holde farten komfortabelt.

Synsinntrykk og omgivelser spiller også inn

Hjernen vurderer fart delvis ut fra det du ser rundt deg. Utendørs beveger omgivelsene seg forbi, mens du på mølla gjerne ser rett inn i en vegg eller på et stillestående display. Noen opplever derfor at mølleløping føles tyngre, mens andre synes det er lettere når mølla holder farten for dem.

Rommet rundt mølla kan også påvirke løpsfølelsen. Står mølla tett inntil en vegg, kan farten oppleves høyere enn i et stort og åpent rom. En høy løpeplate og liten avstand til taket kan samtidig gjøre det vanskeligere å slappe av. Opplevd anstrengelse handler ikke bare om kondisjon, men også om hvor trygg og komfortabel du føler deg på mølla.

Slik tester du din egen tredemølle

Vil du undersøke om mølla viser riktig fart, kan du måle båndhastigheten selv. Slik gjør du det:

1. Mål lengden på løpebåndet. Slå av mølla, trekk ut kontakten og lag et tydelig merke på båndet med tape eller kritt. Mål hele omkretsen ved å rotere båndet for hånd og måle én del om gangen. Skriv ned den totale lengden i meter.
2. Tell omdreiningene under belastning. La mølla bli varm, velg en fast hastighet og løp som normalt. Be noen filme merket i nøyaktig 60 sekunder, eller plasser telefonen trygt ved siden av mølla. Tell deretter hvor mange ganger merket passerer ved å se på opptaket. Unngå å se ned og telle mens du løper.
3. Regn ut hastigheten. Bruk formelen: Båndlengde i meter × antall omdreininger × 0,06. Resultatet viser faktisk hastighet i km/t. Hvis displayet viser 10,0 km/t og regnestykket gir 9,5 km/t, er avviket fem prosent.
4. Gjenta testen. Mål gjerne ved to eller tre ulike hastigheter. En mølle kan treffe godt i rolig tempo, men få større avvik når farten og belastningen øker.

Et enklere alternativ er en sensor som monteres på mølla og registrerer båndets bevegelse direkte, som NPE Runn. Slike sensorer kan også brukes for å sende fart til treningsapper. Du kan lese mer om dette i guiden til hvordan du kommer i gang med Zwift.

En fotsensor eller pulssensor som beregner løpsfart, kan være nyttig for å sammenligne økter, men måler ikke selve løpebåndet. Den er derfor ikke nødvendigvis en fasit på om mølla viser riktig. Dersom det først og fremst er Garmin-klokka som viser feil distanse, kan du følge denne oppskriften for å kalibrere tredemølledistansen på Garmin.

Konklusjon

At samme hastighet føles forskjellig fra mølle til mølle, skyldes gjerne flere ting samtidig. Kalibreringen kan være unøyaktig, motoren kan ha problemer med å holde jevn fart, eller løpebåndet kan trenge justering og vedlikehold. I tillegg påvirker demping, størrelsen på løpeflaten, temperatur og omgivelser hvordan farten oppleves.

Mitt råd er å kontrollere hastigheten dersom mølla føles unormalt rask eller treg. Når du sammenligner ulike møller, bør du bruke displayfarten som en veiledning og samtidig følge med på puls og opplevd anstrengelse. For strukturerte økter er det ofte viktigere å bruke den samme mølla og de samme innstillingene fra gang til gang enn å få møllefarten til å stemme perfekt med løping utendørs.