Dette må du vite før du kjøper nye løpesko

Pronasjon, dropp, stack og karbon – denne guiden gir deg forklaringen på ulike begreper i sko-verdenen og hva du bør tenke over ved valg av nye løpesko.

Løping er en populær og effektiv måte å holde seg i form på, men det krever også at du har riktig utstyr. Heldigvis er løping er rimelig og enkel aktivitet, og det viktigste utstyret du trenger som løper er et par løpesko.

Det finnes mange ulike typer sko, og et par gode løpesko skal gi støtte til føttene dine å forebygge skader. Tidligere har jeg skrevet en lang oversikt over de beste løpeskoene for både hard underlag og terreng, men i denne guiden skal du få en nøyere innføring i hva du bør se etter å tenke på når du skal velge riktige løpesko.

Oversikt

• Pronasjon
• Vekt
• Erfaring
• Terreng
• Dropp
• Stack
• Passform
• Rockertupp
• Tunge og hælkappe
• Tåkappe
• Materialer
• Stabilitetsteknologier
• Konklusjon

---

1. Pronasjon

Pronasjon er måten foten ruller innover når den treffer bakken. Nøytral pronasjon betyr at foten ruller jevnt fra hæl til tå. Overpronasjon betyr at foten ruller for mye innover og belaster innsiden av foten og ankelen. Underpronasjon eller supinasjon, betyr at foten ruller for lite innover og belaster utsiden av foten og ankelen.

Pronasjon påvirker hvordan du fordeler trykket og støtene fra løpingen, og derfor bør du velge løpesko som passer til din pronasjonstype. Nøytrale løpere kan bruke de fleste typer løpesko, overpronerere bør velge sko med god stabilitet og støtte, mens underpronerere bør velge sko med god demping og fleksibilitet.

---

2. Vekt

Vekten din har også betydning for hvilke løpesko du bør velge. Jo tyngre du er, jo mer demping trenger du i skoene dine for å beskytte leddene dine mot støtene fra løpingen. Hvis du er lett, kan du klare deg med mindre demping og mer respons i skoene dine. Du bør også ta hensyn til vekten av selve skoene, ettersom tyngre sko gjerne oppleves tregere og kan være mer slitsom å løpe langt i.

Vektene på løpesko varierer også betydelig avhengig av modell, merke, størrelse og design. Her er noen generelle retningslinjer for vekt i de ulike kategoriene av løpesko:

Mengdetreningssko:

• Vekt: Vanligvis mellom 250 gram og 350 gram per sko.
• Mengdetreningssko er utformet for daglig trening og gir god støtdemping og komfort over lengre distanser. De har en moderat til høy stackhøyde og er ofte litt tyngre enn andre typer løpesko.

Allroundsko:

• Vekt: Omtrent 200 gram til 300 gram per sko.
• Allroundsko forsøker å kombinere støtdemping, komfort og responsivitet med sikte på å kunne brukes til både daglig trening og litt raskere løpeturer.

Racingsko:

• Vekt: Vanligvis rundt 200 gram per sko.
• Racingsko er lette og designet for å optimalisere løpshastighet. Racingsko har lav stackhøyde og mindre støtdemping sammenlignet med mengdetreningssko, og er best egnet for konkurranser og raske treningsøkter.

Terrengsko:

• Vekt: Omtrent 250 gram til 350 gram per sko.
• Terrengsko er laget for å takle variert terreng. På grunna av kraftigere materialer og ekstra beskyttelse er terrengsko gjerne litt tyngre enn vanlige løpesko.

Husk at disse vektområdene er omtrentlige og nyere materialer med andre egenskaper kan føre til lavere vekt uten at det går på bekostning av kvalitet.

---

3. Erfaring

Hvor erfaren du er som løper kan også påvirke hvilke løpesko du bør velge. Hvis du er nybegynner, kan det være lurt å velge sko med god demping og komfort slik at du ikke får vondt i føttene eller mister motivasjonen til å fortsette. Hvis du er mer erfaren, kan du kanskje tåle litt mindre demping og mer respons i skoene dine, slik at du kan løpe raskere og mer effektivt. Du kan også eksperimentere med ulike typer sko for ulike typer trening, som intervaller, langturer eller konkurranser.

Mange løpere velger å ha flere typer sko til ulike forhold. For eksempel kan du ha en allrounder som fungerer til ulike distanser og hastigheter, en bedre dempet mengdetreningssko, og en rask og lett konkurransesko/intervallsko.

---

4. Terreng

Hvor du løper har også betydning for hvilke løpesko du bør velge. Løper du mest på asfalt eller grusveier, trenger du sko med god demping og slitestyrke, ettersom disse underlagene er harde og sliter raskere på skoene dine. Hvis du løper mest i skogen eller på stier, trenger du sko med godt grep og beskyttelse, ettersom disse underlagene er ujevne og glatte. Det finnes også egne løpesko for terrengløping som har knotter eller pigger på sålen for å gi bedre feste på snø eller is.

Asfaltsko og terrengsko er to ulike typer løpesko som er tilpasset forskjellige underlag. Asfaltsko har mer demping og slitesterk yttersåle, som gir god komfort og beskyttelse på harde og jevne underlag som asfalt eller grus. Terrengsko har mindre oppbygning og myk gummi på yttersålen, som gir bedre stabilitet og grep på ujevne og glatte underlag som skog eller sti. Terrengsko er som regel også hardere, stivere og smalere enn asfaltsko for å tåle mer slitasje og å gi bedre støtte for å forhindre overtråkk. Droppet som er nivåforskjellen mellom hæl og tå på skoen, er også ofte lavere på terrengsko enn på asfaltsko. Dette kan påvirke hvordan du lander på foten når du løper og hvilke muskler og sener du bruker. Hvis du løper på varierte underlag, kan det være lurt å ha både asfaltsko og terrengsko i skoskapet ditt.

---

5. Dropp

Dropp er nivåforskjellen mellom hælen og tåen på skoen. De fleste løpesko har et dropp på mellom 4 og 14 mm, men det finnes også sko med null dropp eller negativt dropp. Droppet påvirker hvordan du lander på foten når du løper, og dermed også hvilke muskler og sener du bruker. Hvis skoen har et høyt dropp, vil du sannsynligvis lande mer på hælen og bruke mer av leggene og akillessenene. Dersom skoen har et lavt dropp, vil du sannsynligvis lande mer på forfoten eller midtfoten og bruke mer av fotbuen og tåballene.

Det er ingen fasit på hvilket dropp som er best, men det kan være lurt å variere droppet litt for å unngå overbelastning av noen muskelgrupper. Ønsker du å endre til en sko med lavere/høyere dropp, bør du gjøre det gradvis å tilpasse deg det nye bevegelsesmønsteret.

Det finnes ingen fast regel for hva som er mye eller lite dropp i løpesko, men her er noen generelle retningslinjer:

• Mer enn 6 mm dropp: vanlig dropp, anbefales for løpere som lar hælen treffe bakken først (de fleste løpere).
• Mindre enn 6 mm dropp: lavt dropp som nærmer seg et barfotsteg. Passer best for løpere som løper regelmessig som lar forfoten eller mellomfoten treffe bakken først.
• 0 mm dropp: nulldropp, som tilsvarer å løpe barbeint. Passer for løpere som er vant til å løpe med lavt dropp og har god løpeteknikk og styrke i beina

---

6. Stack

Stack i løpesko refererer til høyden på sålen som kommer i kontakt med bakken når du løper (yttersålen) til innersålen i skoen (der hvor foten er i kontakt med skoen). Det inkluderer både mellomsåle og yttersåle, og oppgis for både hæl og forfot.

Stack-høyden varierer ofte fra modell til modell og kan ha stor innvirkning på løpeopplevelsen. En høyere stack-høyde kan gi mer demping og beskyttelse, men kan også føre til mindre stabilitet og en mer «gyngende» og ustødig følelse – spesielt i teknisk krevende terreng. En lavere stack-høyde kan gi mer stabilitet og responsivitet, men kan også føre til mindre demping og beskyttelse. En høy stack-høyde kan føre til at du mister noe av kontakten/følelsen med underlaget, samt øker risikoen for ankelvridning og andre skader.

Det finnes ingen fast regel for hva som er vanlig stackhøyde på løpesko, men her er noen generelle retningslinjer:

• 30+ mm stackhøyde: Maksimalistiske sko som gir mye demping og beskyttelse, men også mer vekt og mindre følelse med underlaget. Passer for løpere som vil ha komfort og støtdemping, spesielt på lange turer eller hardt underlag.
• 20 og 30 mm stackhøyde: Tradisjonelle sko som gir en god balanse mellom demping og kontakt med underlaget. Passer for de fleste løpere som vil ha allsidige sko til daglig trening eller konkurranse.
• Mindre enn 20 mm stackhøyde: Minimalistiske sko som gir lite demping og mye kontakt med underlaget, men også mindre beskyttelse og støtte. Passer for løpere som vil ha en naturlig og lett løpsfølelse, og som har god løpeteknikk og styrke i beina.

Stack-høyden kan være spesielt viktig å vurdere hvis du har spesielle behov eller preferanser når det gjelder løping, for eksempel hvis du har smerter eller skader i føttene eller beina, eller hvis du foretrekker en bestemt type løpsfølelse.

Kort oppsummert:
Forskjellen mellom dropp og stack er at dropp er forskjellen i høyden på skoens yttersåle ved hælen kontra forfoten, mens stack er høyden på skoens materiale under foten ved hælen og forfoten.

---

7. Passform (lengde/bredde)

Passformen på løpesko er kanskje det aller viktigste du bør tenke på ettersom det direkte påvirker hvordan skoen føles og fungerer på foten din. En god passform kan bidra til å forebygge skader, forbedre løpsteknikken å øke komforten. En dårlig passform kan derimot føre til gnagsår, blemmer, smerter eller ubalanse i steget.

For å finne riktig passform på løpesko, bør du ta hensyn til følgende faktorer:

• Størrelse: Løpeskoen bør være litt større enn vanlige sko ettersom foten utvider seg når du løper. Det bør være omtrent en tommelfingers bredde mellom tærne og skotuppen. Du bør også måle begge føttene dine, fordi de kan variere i størrelse. Personlig velger jeg som regel 1 cm lengre sko enn fotlengden.
• Bredde: Løpeskoen bør være bred nok til at foten ikke klemmes eller gnages, men heller ikke for bred slik at den glipper eller sklir. Du bør måle foten din på det bredeste punktet og sammenligne det med størrelsesguiden til produsenten.
• Hælgrep: Løpeskoen bør holde hælen godt på plass, uten å være for stram eller for løs. Hvis hælen løfter seg eller beveger seg for mye i skoen, kan det føre til friksjon eller ustabilitet. Her er det også viktig at hælkappen er utformet slik at den ikke irriterer akillessenen.
• Tåboks: Løpeskoen bør ha en romslig tåboks, slik at tærne har plass til å bevege seg og spre seg naturlig. En for trang eller for spiss tåboks kan føre til trykk, nummenhet eller deformasjon av tærne.

Det aller beste du kan gjøre er å prøve flere par sko før du lander på en bestem modell.

---

8. Rockertupp

En joggesko som er avrundet oppover mot siste tredjedel av skoen har gjerne fått betegnelsen «rockertupp». Hensikten med en rockertupp er å lette fotavviklingen og gi en mer flytende og effektiv løpsfølelse. En rockertupp kan også redusere belastningen på tærne og forfoten, noe som kan forebygge skader og smerter. Dersom rockertuppen blir for stor, vil løpeskoen kunne føles ustabil, så her handler det om å treffe riktig for produsentene.

---

9. Tunge og hælkappe

Tungen og hælkappen på en løpesko er viktige fordi de påvirker komforten, stabiliteten og passformen til skoen. Her er noen av funksjonene til tungen og hælkappen:

Tungen: Tungen, også kalt pløsen, er den lille flappen som sitter over vristen. Den primære funksjonen til tungen er å beskytte foten mot trykk fra skolissene. Tungen kan også bidra til å holde foten på plass i skoen å forhindre at den sklir fram og tilbake. Tungen kan være tykk eller tynn, myk eller fast, avhengig av hvor mye polstring og fleksibilitet man ønsker. Flere og flere løpesko benytter tuner som er delvis sydd fast i siden av skoen. Dette gir gjerne en sikker og god passform, bidrar til mindre friksjon, samt hindrer rusk å trenge inn i skoen.

Hælkappen: Hælkappen er den bakerste delen av løpeskoen som griper rundt hælen. Hælkappen har to hovedfunksjoner: å gi stabilitet og støtte til hælen, og å forhindre at hælen løfter seg ut av skoen. Hælkappen kan være myk eller fast, lav eller høy, noe som typisk avhenger av hva slags løpetur skoen er tiltenkt. Generelt tillater en myk og lav hælkappe foten å jobbe mere fritt, mens en fast og høyere hælkappe holder foten bedre på plass. Dersom du er plaget med ømme akillessener bør du være spesielt oppmerksom på hælkappene utforming.

---

10. Tåkappe

En tåkappe er en forsterket del av løpeskoen som dekker den fremre delen av skoen. Tåkappen har som formål å beskytte tærne mot støt, slitasje og fuktighet. Tåkappen kan være laget av ulike materialer, som som regel brukes ulike varianter av gummi eller TPU. Ettersom disse materialene er stivere enn den elastiske messen, så vil tåkappen kunne påvirke passformen, vekten og pusteegenskapene til løpeskoen. Noen løpere foretrekker en romslig og myk tåkappe, mens andre liker en mer tettsittende og fast tåkappe. Det avhenger av personlige preferanser og løpestil.

---

11. Materialer

Løpesko er laget av ulike materialer med forskjellige egenskaper og funksjoner. De siste årene har det skjedd en enorm utvikling innen materialbruk, og tradisjonelle materialer som PU, EVA, etc., har blitt erstattet med både lettere, mer dempede og responsive materialer som bidrar til en bedre totalopplevelse for løperen. Noen av de vanligste materialene som brukes i løpesko er:

Overdel:

• Mesh: Et lett og pustende material som gir god ventilering til føttene og bidrar til å holde dem kjølige under løping. Mesh er også fleksibelt og gir en god passform.
• Syntetiske materialer: Syntetiske stoffer som polyester og nylon brukes ofte i kombinasjon med mesh for å gi ekstra støtte og holdbarhet. Disse materialene er også enklere å vedlikeholde.

---

Mellomsåle:

• EVA (Ethylene Vinyl Acetate): EVA-skum er det mest tradisjonelle materiale. EVA gir demping og støtte, men blir hardt i kjølige temperaturer og vil med tiden miste både demping og respons.
• PU (Polyurethane): PU brukes også i mellomsåler for å gi ekstra demping og holdbarhet. PU er mer holdbart og mer responsivt enn EVA, men er også tyngre.
• TPU (Termoplastisk polyuretan): TPU kombinerer egenskapene til EVA og PU og brukes ofte for å gi ekstra støtte og stabilitet til mellomsålen. TPU tilbyr en optimal balanse mellom vekt, støtdemping, stabilitet og holdbarhet. På den annen side er det mer kostbart, følsomt for temperaturforandringer, tyngre enn EVA, samt ikke nedbrytbart.
• Pebax: Pebax er et foretrukket materiale i løpeskoens på grunn av sin lave vekt (20% lettere enn TPU), elastisitet, gode støtdemping, holdbarhet og fleksibilitet selv ved lave temperaturer. Denne kombinasjonen gir løperen en responsiv følelse, optimal energiretur og beskyttelse mot støt, og sikrer samtidig langvarig ytelse i ulike værforhold.
• Karbonsåler: Noen high-end løpesko bruker karbonplater i mellomsålen for å gi ekstra respons og energi tilbakeføring, spesielt i konkurransesko.
• Andre spesialiserte materialer: Mange merker bruker sine egne spesialiserte materialer, eller kombinasjoner av ulike materialer som de gir et merkenavn. Eksempler er Fresh Foam X, PWRRUN+, PROFLYX, ENERZY, FlyteFoam, Dreamstrike+, ZipFoam, mfl.

---

Yttersåle:

Yttersålen på skoen er den delen som kommer i kontakt med underlaget og må derfor ha god slitestyrke og grep. Det vanligste materialet som brukes i yttersålen på en løpesko er gummi som kan ha ulike hardheter, mønstre og farger. Gummi kan være laget av naturgummi, syntetisk gummi eller en blanding av begge. Noen produsenter bruker også andre materialer som karbon, grafitt eller plast for å forsterke eller lette yttersålen. Valget av materiale i yttersålen påvirker skoens vekt, støtdemping, stabilitet og fleksibilitet.

Her er noen vanlige materialer for yttersålen på løpesko:

1. Gummi: Gummi er det mest brukte materialet for yttersåler. Det gir godt grep på forskjellige underlag, og har generelt god slitestyrke.
2. Blown Rubber: Blown rubber, eller blåst gummi, er en lettere og mer fleksibel type gummi som brukes for å redusere vekten på yttersålen. Den gir også god støtdemping.
3. Karbonsammensetninger: Mange moderne løpesko brukes karbonsammensetninger i yttersålen for å gi lavere vekt og høyere slitestyrke.
4. Ekstra slitesterk gummi: Mange løpesko har områder med hardere og mer slitesterk gummi plassert i områder som har tendens til å slites raskere. Hardere gummi gir som regel redusert grep, men øker holdbarheten og levetiden til skoen.
5. EVA: EVA-skum som er designet for kontakt med bakken (ikke den samme type EVA som finnes i mellomsålen). EVA er lettere og mer fleksibelt enn gummi, men er også mindre holdbart over tid.

Måten disse materialene kombineres og utformes på, avhenger ofte av skotypen og formålet. Løpesko for terrengløping, langdistanseløping eller konkurranseløping kan ha forskjellige yttersålekonstruksjoner for å møte spesifikke behov. Yttersålen er en svært viktig del av løpeskoen som påvirker både ytelse og slitestyrke, og det blir derfor lagt stor vekt på valget av materialer og design.

---

Innersåle:

Innersålen i en løpesko er den delen som ligger rett under foten og som har kontakt med fotbladet. Innersålen har flere funksjoner, som å gi komfort, demping, støtte, ventilasjon og hygiene. Noen innersåler er utformet for å korrigere fotens stilling eller avlaste trykkpunkter. Innersålen kan være fastmontert i skoen, eller uttakbar slik at den kan byttes eller vaskes. Mange moderne innersåler har antimikrobielle behandlinger for å redusere bakterievekst og lukt, samtidig som de opprettholder en friskere følelse.

---

12. Stabilitetsteknologier

• Medial støtte: En kileformet blokk av fast skum plassert under ankelen i skoens mellomsåle. Kilen er laget av et mer kompakt materiale, vanligvis EVA, slik at den ikke komprimeres i like stor grad som resten av mellomsålen under trykk. Støtten endrer fordelingen av kraften under foten mens du løper, reduserer belastningen på ankelen og motvirker at foten ruller innover.

• GuideRails: GuideRails er laget av to faste skumstykker på hver side av hælen. På innsiden av hælen reduserer skummet rullingen av foten innover. På utsiden av hælen er skummet både fastere og høyere, noe som reduserer forskyvningen av hælen i retning utover.

Materialvalget kan variere avhengig av løpeskoens formål, for eksempel om det er en sko designet for langdistanseløping, terrengløping eller konkurranseløping. Ulike materialer kan kombineres på ulike måter for å lage løpesko som passer til ulike typer løpere, underlag, distanser og hastigheter. Det er derfor viktig å velge løpesko som passer til dine behov og preferanser.

---

Konklusjon

Å velge riktig løpesko er viktig for å få en god løpsopplevelse å forebygge skader. Det finnes mange ulike typer løpesko på markedet, og det kan være vanskelig å vite hvilke som passer best for deg. Derfor bør du ta hensyn til faktorer som pronasjon, vekt, erfaring, terreng og dropp når du skal velge løpesko. Du bør også prøve skoene før du kjøper de. Det viktigste er tross alt at skoene føles komfortable og naturlige på foten din, og det er ganske mange ulike fottyper her i verden…

I artikkelen under finner du tips en rekke gode løpesko til ulike formål og underlag, samt en oversikt over alle ulike løpesko som er testet her på Pulssonen.no.

• Joggesko / Terrengsko – De beste og anbefalte løpeskoene
• Oversikt over alle skotester