Guide: Alt du må vite om Garmin VO2 maks
Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.
Noen gang lurt på om VO2 maks estimatet på Garmin-klokka di er riktig? Denne guiden forklarer hvordan det fungerer, og hvor nøyaktig tallet er.
VO2 maks er et av de mest brukte og anerkjente målene på aerob kapasitet, og brukes ofte som en indikator på hvor god kondisjon og utholdenhet en person har. Garmin har i mange år tilbudt automatiske VO2 maks-estimater på sine pulsklokker, og for mange brukere er dette et sentralt tall for å følge egen utvikling over tid. Samtidig er det en del usikkerhet rundt hva Garmin faktisk måler, hvilke aktiviteter som teller, og hvorfor verdien noen ganger ikke oppdateres.
Denne guiden forklarer i detalj hvordan Garmin sitt VO2 maks-estimat fungerer, hvilke krav som stilles, hvordan ulike aktiviteter påvirker beregningen, og hvilke begrensninger du bør være klar over.
Dette er VO2 maks
VO2 maks beskriver kroppens maksimale evne til å ta opp og utnytte oksygen under hard fysisk belastning. Verdien oppgis vanligvis i milliliter oksygen per kilo kroppsvekt per minutt (ml/kg/min). Jo høyere tallet er, desto bedre er den aerobe kapasiteten. I laboratorier måles VO2 maks ved hjelp av gassanalyse under en maksimal belastningstest, men dette er både tidkrevende og lite tilgjengelig for folk flest.
Garmin sitt VO2 maks-tall er derfor ikke en direkte måling, men et beregnet estimat basert på treningsdata, puls og prestasjon.
Garmin VO2 maks-estimat
Når du ser VO2 maks i Garmin Connect eller på klokken, er dette et estimat beregnet ved hjelp av fysiologiske modeller utviklet av Firstbeat Analytics. Algoritmen analyserer forholdet mellom puls og ytre belastning, enten representert ved tempo under løping eller effekt under sykling. Målet er å anslå hvor effektivt kroppen jobber ved en gitt intensitet, og derfra beregne et forventet maksimalt oksygenopptak.
Selv om tallet ikke er identisk med en laboratoriemåling, gir det et svært nyttig bilde av utvikling over tid, spesielt når det brukes konsekvent under like treningsforhold.
Slik beregnes Garmin VO2 maks-estimat
Beregningen baserer seg på en kombinasjon av brukerprofil og aktivitetsdata. Alder, kjønn, høyde, vekt og makspuls danner det fysiologiske grunnlaget, mens pulsresponsen analyseres opp mot tempo, hastighet eller watt under selve økten. Algoritmen vurderer blant annet hvor raskt pulsen stiger ved økende belastning, hvor stabilt intensiteten holdes, og hvor effektivt kroppen arbeider over tid.
Felles for alle metoder er at pulsdata fra klokkens innebygde pulssensor eller en tilkoblet pulsmåler må være forhøyet til minst 70 % av makspuls. Hvor lenge pulsen må ligge på eller over dette nivået varierer mellom ulike klokkemodeller og aktivitetstyper. Den nøyaktige varigheten bestemmes av den enkelte modellens maskinvare og programvare, og Garmin anbefaler derfor å konsultere brukerhåndboken for detaljer om kravene som gjelder for akkurat din klokke.
Jo flere relevante økter klokken har tilgjengelig, og jo mer presise pulsdataene er, desto mer stabil og pålitelig blir VO2 maks-estimatet over tid.
VO2 maks for ulike aktiviteter
Garmin opererer med separate VO2 maks-estimater for løping og sykling, der førstnevnte dekker et større antall aktivitetstyper. Og for å ta det kjipe med en gang; løping på tredemølle vil ikke gi deg et VO2 maks estimat.
Ved utendørs løping med GPS er dette den vanligste og mest presise metoden. Aktiviteten må vare i minst 10 minutter, og pulsen må ligge over omtrent 70 % av makspuls i en sammenhengende periode. Når disse kravene er oppfylt, kan klokken oppdatere løpe-VO2 maks.
Terrengløp og ultraløp støttes også (krever også GPS), men teknisk underlag, store høydeforskjeller og varierende tempo kan påvirke nøyaktigheten. På mange Garmin-klokker kan du derfor velge å deaktivere VO2 maks-beregning for disse aktivitetene dersom du ønsker mer stabile tall.
For sykling kreves det pulsdata og som hovedregel en effektmåler. Aktiviteten må vare minst 20 minutter med tilstrekkelig intensitet. Resultatet blir et eget VO2 maks-estimat for sykling, uavhengig av løping. I motsetning til løping, kreves en sykkelaktivitet ingen GPS.
Garmin VO2 maks beregning for løp. 
Garmin VO2 maks for sykling.
Vanlig gange gir normalt ikke VO2 maks-estimat, fordi intensiteten ofte er for lav, men enkelte Garmin-klokker kan likevel gi et VO2 maks-estimat – forutsatt at intensiteten er høy nok og aktiviteten registreres korrekt. For de fleste kompatible modeller må økten registreres med Gå-aktivitetsprofilen, foregå utendørs med GPS, og vare i minst 10 minutter. Pulsen må samtidig være forhøyet til minst 70 % av makspuls i minimum 10 sammenhengende minutter. Pulsdata kan komme enten fra klokkens innebygde optiske pulssensor eller fra et tilkoblet pulsbelte.
For vívo-, Venu- og Lily-klokkene stilles det strengere krav. Her må gangøkten vare i minst 15 minutter, fortsatt registrert med Gå-profilen og utendørs med GPS. På enkelte modeller må tilkoblet GPS fra telefon benyttes. Også her må pulsen ligge på minst 70 % av makspuls i minimum 15 minutter kontinuerlig.
I praksis betyr dette at det må være snakk om rask og målrettet gange, gjerne i motbakker eller kupert terreng. For mange vil det derfor være krevende å oppnå VO2 maks-oppdatering gjennom vanlig hverdagslig gange, og funksjonen er først og fremst relevant for dem som bruker rask gange som en strukturert treningsform.
VO2 maks-estimater uten GPS
I enkelte tilfeller kan Garmin beregne VO2 maks også uten GPS. Dette gjelder først og fremst raske gå- eller løpeturer der pulsen er høy nok over tid, vanligvis rundt 15 minutter eller mer. Klokken bruker da pulsdata kombinert med intern bevegelsesanalyse for å anslå arbeidsbelastningen.
Disse estimatene er generelt mindre presise enn de som er basert på GPS og faktisk tempo, og bør sees på som grove indikatorer snarere enn eksakte målinger.
VO2 maks ved registrering av aktiviteter på flere enheter
Garmin støtter også VO2 maks-oppdatering når aktiviteter registreres på ulike enheter eller apper, forutsatt at dataene synkroniseres korrekt til Garmin Connect. Har du en kompatibel Garmin-klokke tilknyttet kontoen, og funksjoner som Physio TrueUp er aktivert, kan systemet etterbehandle enkelte økter som er registrert på andre enheter.
Kravene er at aktiviteten inneholder pulsdata og oppfyller kriteriene for den aktuelle aktivitetstypen. Dette gir større fleksibilitet, men den mest pålitelige metoden er fortsatt å registrere aktiviteten direkte på Garmin-klokken.
Hvordan Garmin presenterer VO2 maks
I Garmin Connect vises VO2 maks både som et tall og som en rangering basert på alder og kjønn. Fargekoder og kategorier som «Overlegen», «Utmerket», «God» og «Middels» gjør det enkelt å tolke nivået. I tillegg vises utviklingen over tid, noe som gjør VO2 maks til et effektivt verktøy for å vurdere treningsfremgang.
Verdien brukes også i flere av Garmins avanserte funksjoner, som løpsprognoser, treningsstatus og belastningsanalyse.
Nøyaktighet og begrensninger
Selv om Garmin sitt VO2 maks-estimat ofte treffer relativt godt sammenlignet med laboratorietester, er det fortsatt et estimat. Feil makspuls, unøyaktig pulsmåling, teknisk terreng, dårlig GPS-signal eller ujevnt tempo kan påvirke resultatet. Endringer i treningsform vises derfor ofte tydeligere over tid enn fra enkeltøkter.
For best mulig presisjon må brukerprofilen være korrekt, og pulsbelte brukes ved harde økter der nøyaktighet er viktig. En oversikt over ulike pulsbelter finner du i denne guiden over ulike pulsbelter og pulssensorer.
Det finnes flere publiserte forskningskilder som støtter påstandene om nøyaktigheten av VO2 maks-estimater fra wearables (samlebegrep for pulsklokker, smartklokker og andre dingser du kan bære rundt håndleddet), inkludert Garmin-enheter, selv om flere studier også peker på variasjon og begrensninger:
• En valideringsstudie av Garmin Forerunner 245 fant at VO2 maks-estimater fra smartklokken var gyldige hos moderat trente idrettsutøvere, med relativt lav feilmargin, men at nøyaktigheten var vesentlig lavere hos svært trente individer. Dette tyder på at klokkens estimater har brukbar gyldighet i vanlige treningssammenhenger, men at de kan avvike ved høyere prestasjonsnivåer. (PubMed)
• En studie publisert i 2025 viste at VO2 maks-estimater fra Garmin Fēnix-enheter var gjenstand for uavhengighetstesting, og forskerne undersøkte nøyaktigheten mot referansemålinger (laboratoriemetoder) i en bredere populasjon. Resultatene fra slike valideringsforsøk blir brukt for å evaluere wearable-teknologiens potensial og begrensninger generelt. (MDPI)
• Når man ser bredere på litteraturen for wearables generelt, står det også at slike enheter kan estimere VO2 maks, men at valideringen varierer, og at nøyaktigheten ofte er moderat god, men ikke like presis som laboratorietesting. Enkelte meta-analyser peker på at algoritmer som først og fremst bruker puls- og bevegelsesdata gir bedre resultater på populasjonsnivå enn for enkeltdeltakere, og at det fortsatt er betydelige individuelle variasjoner i estimatene. (MDPI)
Dersom vi skal gå enda dypere i materien, så har vi følgende data:
- En studie som vurderte den kommersielle VO2 maks-beregningen med Garmin Fēnix 5 (via Firstbeat-algoritmen) fant at differansen mellom klokkens estimat og laboratoriemålt VO2 maks i gjennomsnitt var omtrent 2,2 ml/kg/min, noe som tilsvarer omtrent ett MET (metabolsk ekvivalent). Dette tyder på at Garmin-estimater kan være relativt nær «gull-standarden» i kontrollerte tester på mosjonister. (Firstbeat)
- Valideringsstudier som sammenlignet Garmin VO2 maks med direkte laboratoriemålinger har vist at enhetene kan ha feilmarginer som varierer, men mange havner i et akseptabelt område (ofte rundt 5–15 % avvik) for gruppenivå og treningsoppfølging – ikke nødvendigvis for helt presise enkeltmålinger. (My Vital Metrics)
- Andre valideringsforsøk med Garmin Forerunner 265 indikerte at VO2 maks-estimater kan avvike fra laboratorieresultater med gjennomsnittlig prosentvis endring på rundt 13 %, og at spredningen i avvikene var stor, noe som understreker at smartklokker bør brukes med forsiktighet når det gjelder eksakt verdi, men er relevante for trendanalyse. (digitalcommons.wku.edu)
- Forskning peker også på at VO2 maks-estimater fra wearables generelt «sporer» maksimalt oksygenopptak med moderat til sterk korrelasjon ved sammenligning med direkte målinger, men at individuelle feilmarginer kan være betydelige. (researchgate.net)
Disse funnene betyr ikke at Garmin-estimater er like presise som en laboratorietest med gassanalyse, men at de kan være tilstrekkelig nøyaktige til å gi et nyttig treningsverktøy – særlig for å følge utvikling over tid snarere enn å fastslå et eksakt oksygenopptak. (Firstbeat)
Disse kildene underbygger at VO2 maks-estimater fra Garmin og andre wearables gir nyttig informasjon for trening og formoppfølging, men at verdiene fortsatt er estimater med variabel nøyaktighet sammenlignet med direkte laboratoriemålinger med gassanalyse. (PubMed)
Oppsummering
Garmin sitt VO2 maks-estimat er et gjennomarbeidet og praktisk verktøy for å følge utviklingen i aerob kapasitet over tid. Selv om verdien er beregnet og ikke målt direkte, viser flere forskningsstudier at moderne pulsklokker kan gi overraskende gode estimater av VO2 maks når de sammenlignes med laboratoriemålinger. Studier har vist at avviket ofte ligger innenfor noen få prosentpoeng, spesielt ved løping utendørs med GPS og stabile pulsdata, noe som gjør estimatene godt egnet til å følge relative endringer i form.
Forskningen peker samtidig på at presisjonen påvirkes av faktorer som korrekt makspuls, kvaliteten på pulsmålingen og aktivitetstype. Wearables har gjennomgående høyere nøyaktighet ved jevn, syklisk aktivitet som løping og sykling, mens aktiviteter med store variasjoner i tempo, underlag og bevegelsesmønster gir større usikkerhet. Dette samsvarer godt med Garmins egne anbefalinger og forklarer hvorfor VO2 maks-estimatet fungerer best ved utendørs løping med GPS eller sykling med effektmåler.
Brukt riktig gir Garmin sitt VO2 maks-estimat derfor verdifull innsikt i egen kondisjonsutvikling, spesielt når fokuset ligger på trender over tid fremfor enkeltøkter. For de aller fleste mosjonister og seriøse treningsentusiaster gir dette et tilstrekkelig presist bilde av aerob kapasitet – så lenge man er bevisst på at tallet er et estimat, og ikke en laboratoriemåling.
