Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.
Pulsen hopper ofte urealistisk høyt på sykkelen, selv om du ikke jobber hardere enn vanlig. Her er de vanligste årsakene, og hva som faktisk hjelper.
Har du lagt merke til at pulsklokken plutselig viser 180 i pulsen når du sykler rolig til jobb, mens den samme innsatsen på løpetur knapt hadde presset deg over 150? Du er ikke alene, og nei, du er sannsynligvis ikke i ferd med å få hjerteinfarkt. Det er noe med selve sykkelbevegelsen som lurer klokken din, og dette er faktisk et av de mest underrapporterte problemene med optisk pulsmåling.
Håndleddet ditt ligger annerledes på sykkelen
Optisk pulsmåling fungerer ved at klokken sender lys ned i huden og leser hvordan blodet absorberer det. For at dette skal fungere godt, må klokken sitte stabilt og ha god kontakt med huden. Når du løper, henger armen løst og beveger seg i en jevn rytme. På sykkelen er situasjonen en helt annen: håndleddet er bøyd bakover mot styret, du legger vekt på hendene, og klokken presses inn mot huden på en måte den ikke er vant til. Det forstyrrer sensoren mer enn du skulle tro.
Stramt grep kutter blodgjennomstrømningen
Griper du hardt om styret, spesielt i utforkjøringer eller når du bremser, strammer du samtidig musklene og senene rundt håndleddet. Det reduserer blodgjennomstrømningen akkurat der klokken prøver å lese pulsen. Sensoren kompenserer ved å skru opp følsomheten, og da er veien kort til at den plukker opp feil signal, gjerne fra vibrasjoner i stedet for selve pulsslagene.
Denne håndposisjonen er absolutt ikke den optiske sensoren sin favorittt.
Rystelser kan forveksles med pulsslag
Dette er kanskje den mest overraskende årsaken. Ujevnt underlag, humper i asfalten eller grus sender vibrasjoner opp gjennom styret og inn i klokken. Algoritmen som skal skille pulssignal fra støy er god, men ikke perfekt, og på en dårlig dag klarer den rett og slett ikke å holde de to fra hverandre. Resultatet blir en pulskurve som hopper vilt eller ligger unaturlig høyt gjennom hele økten. Vil du forstå mer om hvordan pulsen egentlig oppfører seg under trening, har jeg skrevet mer om det i artikkelen om pulssoner.
Kulde og sollys spiller også inn
Kalde hender trekker sammen blodårene nær huden, noe som gjør signalet svakere og mer utsatt for feiltolkning. Sitter du samtidig og sykler i sterkt sollys, kan lyset som treffer sensoren fra siden forstyrre målingen ytterligere. Kombinasjonen av kalde fingre og en klokke som allerede sliter med grepet ditt, er en oppskrift på urealistiske tall.
Men brystbeltet lyver også noen ganger
Nå tenker du kanskje at et brystbelte løser alt, og som regel gjør det det. Men også beltet kan gi feil tall på sykkelen, av litt andre grunner enn håndleddsklokken. I en fremoverbøyd sykkelposisjon flytter beltet seg lett noen centimeter ned eller til siden, og da mister elektrodene den jevne hudkontakten de er avhengige av. Er huden dessuten tørr fordi du akkurat har startet turen og ikke svettet ennå, blir signalet svakt og hakkete helt til kroppen kommer i gang. Det samme kan skje mot slutten av en lang tur når beltet har løsnet gradvis av bevegelse og svette.
Vind er en annen skjult synder. På sykkel kjører du rett inn i luftstrømmen på en helt annen måte enn når du løper, og den kjølende effekten gjør at svetten på huden under beltet tørker fortere enn den rekker å bygge seg opp igjen. Uten den fuktige kontakten elektrodene trenger, blir signalet svakere og mer utsatt for dropouts. Kraftig sidevind kan i tillegg få jerseyen til å flagre og dra i beltet, slik at det beveger seg litt på huden underveis, akkurat nok til at kontakten blir ustabil.
Et mindre kjent problem er at beltet i blant plukker opp elektrisk aktivitet fra musklene rundt, ikke bare fra hjertet. Når du står i pedalene eller jobber tungt med overkroppen i en bakke, kan denne muskelstøyen noen ganger bli feiltolket som ekstra hjerteslag, og pulsen hopper kunstig høyt akkurat når du trodde beltet var det trygge valget.
Et godt alternativ for å måle puls er å bruke en optisk pulssensor på overarmen.
Optisk sensor på overarmen er ofte det beste alternativet
Etter å ha testet en rekke pulssensorer opp gjennom årene sitter jeg igjen med at optiske sensorer festet på overarmen, som COROS Heart Rate Monitor eller Polar Verity Sense, ofte gir mer stabile tall på sykkel enn både klokken og beltet. Overarmen er en flatere og roligere flate enn håndleddet, uten det stramme grepet og de vridningene styret påfører håndleddssensoren. Det slipper også mindre lys inn rundt sensoren enn på håndleddet, og musklene der beveger seg langt mindre enn i underarm og hånd. Resultatet er et signal med færre forstyrrelser å luke bort, rett og slett fordi sensoren sitter et sted kroppen ikke rister og klemmer like mye. Jeg opplevde det samme da jeg testet Garmin Cirqa, som også måler pulsen på overarmen og har vist seg overraskende nøyaktig av nettopp denne grunnen.
Hva kan du gjøre med det?
Er du ute etter det mest pålitelige alternativet på sykkel, er en ekstern sensor på overarmen som regel et tryggere valg enn både klokken alene og det klassiske brystbeltet. Bruker du belte, sørg for at det sitter stramt og fuktig mot huden før du starter, og sjekk gjerne at det ikke har glidd nedover brystkassen etter en times tid. Skal du bruke håndleddsmåling alene, hjelper det å plassere den litt lenger opp på håndleddet enn du er vant til, løsne opp grepet med jevne mellomrom, og unngå å ha klokken i direkte sollys på lange turer. Er du usikker på hvilken klokke eller sensor du bør velge, kan du ta en titt i pulsklokke-guiden min.
Kort sagt: det er ikke deg det er noe galt med. Det er sensoren som har en dårlig dag på jobb.
Støtt uavhengige tester
Velg et valgfritt beløp på Buy Me a Coffee. Beløpene under er bare forslag.
