Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.
VM-ballen Trionda har en sensor som registrerer hver berøring 500 ganger i sekundet – og må lades før kamp. Her er teknologien som skal hjelpe dommerne.
Fotballen som brukes i VM akkurat nå, må lades i 90 minutter før hver kamp. Årsaken? Den inneholder en 14 grams sensor som gjør Adidas Trionda til den mest teknologiske og smarte fotballen i VM-historien.
Hva er Trionda?
Trionda er den offisielle kampballen for VM 2026, lansert av Adidas 2. oktober 2025. Navnet er satt sammen av «tri» (tre) og «onda» (spansk for bølge) – «tre bølger» – en hyllest til det første VM-sluttspillet med tre vertsnasjoner: USA, Canada og Mexico – landene der halve Norges feriepenger har blitt lagt igjen i sommer.
Designet bærer preg av det samme. Ballen går i rødt, grønt og blått, med et symbol for hvert vertsland: en stjerne for USA, et lønneblad for Canada og en ørn for Mexico. Da designet lekket høsten 2025, ble det slaktet av flere – ett britisk fotballmagasin kalte det et av de styggeste noensinne. Smaken er som baken, men på TV-skjermen er den i hvert fall lett å følge.
Ballen produseres av Forward Sports i Sialkot i Pakistan, samme fabrikk som lagde Al Rihla til VM i Qatar i 2022.
Trionda-fotballen som brukes under VM. Foto: Adidas
Sensoren som «hører» hver berøring
Det viktigste med Trionda er usynlig. Inni ballen sitter en bevegelsessensor (IMU) på rundt 14 gram, utviklet i samarbeid med det tyske sensorselskapet Kinexon. Den måler ballens bevegelser, rotasjon og akselerasjon 500 ganger i sekundet og sender dataene trådløst til stadionets systemer i sanntid.
Hvorfor 500 ganger i sekundet? Fordi et TV-kamera filmer med 50 bilder i sekundet, og en berøring kan skje mellom to bilder. Sensoren fanger kontaktøyeblikket med noen millisekunders presisjon. Det gjør slutt på de klassiske VAR-diskusjonene om «ghost touches» – de bittesmå berøringene som avgjør om en offsidelinje i det hele tatt skal trekkes, eller hvem som var sist på ballen før corner.
I praksis fungerer det som Snickometeret i cricket: Hver kontakt gir et tydelig utslag i dataene, med nøyaktig tidsstempel.
Slik avgjøres offside på millisekundet
Sensordataene lever ikke i et vakuum. De kobles sammen med 12 sporingskameraer rundt hver stadion og FIFAs halvautomatiske offside-teknologi (SAOT). Kameraene følger spillernes kroppsdeler, sensoren forteller nøyaktig når pasningen ble slått – og systemet regner ut offside på sekunder.
Nytt i 2026 er at spillerne er 3D-skannet på forhånd, slik at systemet bruker realistiske digitale avatarer i stedet for enkle strekfigurer. Det gjør både beregningen og TV-grafikken mer presis.
Og dette er ikke bare teori. Allerede i gruppespillet i juni ble en offsideavgjørelse omgjort på bakgrunn av sensordata fra ballen. Et annet eksempel kom da Norge slo Brasil i åttedelsfinalen. Brasil fikk straffe etter 11 minutter da Kristoffer Ajer sklitaklet Matheus Cunha, men i ettertid har teknologien i Trionda avslørt at Ajer faktisk traff ballen først. Straffesparket skulle dermed aldri vært dømt.
Ja, ballen må faktisk lades
Sensoren drives av et oppladbart batteri med rundt seks timers driftstid. Før avspark legges ballene på induksjonsladere – omtrent som en mobiltelefon – i cirka 90 minutter. Seks timer holder i massevis til en kamp med ekstraomganger og straffer, og ballen går automatisk i dvalemodus når den er ute av spill for å spare strøm.
FIFA tar likevel ingen sjanser: Til hver VM-kamp klargjøres 15–20 fulladede baller.
Fire paneler og en «drag crisis»
Selve skallet er også nytt. Trionda består av bare fire termisk sammenføyde paneler – det laveste antallet i VM-historien. Til sammenligning hadde den klassiske ballen fra 1970 32 paneler.
Færre paneler betyr færre sømmer, og glatte baller flyr uforutsigbart – det lærte Adidas den harde måten med Jabulani i 2010, som duppet og skar som en badeball. Løsningen i Trionda er dype sømmer, tre markante riller per panel og en prikkete overflatetekstur som fungerer som dimplene på en golfball.
Vindtunneltester ved Universitetet i Tsukuba i Japan viser at dette gir en stabil og forutsigbar bane i vanlige spillhastigheter. Men det er en bakside: Den ru overflaten gir høyere luftmotstand ved topphastigheter. Kraftfulle langskudd, keeperutspill og lange crosser bremser mer enn med tidligere baller. Langskuddspesialistene får det altså litt tøffere – keeperne litt enklere.
Én kuriositet fra testene: Ballens «drag crisis» – punktet der luftmotstanden endrer seg brått – inntreffer ved cirka 43 km/t.
Sensoren i seg selv skal du ikke merke. Der Al Rihla hadde chipen opphengt i sentrum av ballen, sitter den i Trionda festet på innsiden av ett av panelene, med motvekter i de tre andre for å holde ballen i balanse. Adidas hevder verken vekt eller touch påvirkes, og løsningen er enklere å produsere.
Kan du kjøpe den – med chip?
Nei, og det er greit å vite før du bestiller. Trionda selges i flere versjoner, fra rimelige replikaer til toppmodellen Trionda Pro (1749 kr). Men sensoren finnes kun i de offisielle kampballene som brukes i turneringen – chipen kommuniserer utelukkende med stadioninfrastrukturen og har ingen funksjon i stua eller hagen din.
Kjøper du Trionda Pro, får du altså samme konstruksjon, overflate og flyegenskaper som proffene spiller med, men ingen elektronikk.
Dersom du ønsker å kjøpe enten Pro-modellen, eller en av replikaene, så finner du hele utvalget her.
‣Se utvalget av Trionda hos Unisport
Støtt uavhengige tester
Velg et valgfritt beløp på Buy Me a Coffee. Beløpene under er bare forslag.
