Pulssonen støttes av sine lesere. Når du kjøper noe gjennom lenker på denne nettsiden, får Pulssonen en provisjon av salget uten at du betaler noe ekstra. Les mer her.
Vondt i legger og føtter etter bytte av løpesko? Her er hvorfor det skjer, hva som er normal tilvenning, og når du bør ta smertene på alvor.
Etter lang tid med HOKA Bondi 9 og HOKA Skyward X 2 gikk jeg nylig rett over til Mizuno Wave Rider 30. Forskjellen var langt større enn forventet. (Du finner test av samtlige modeller litt lenger ned).
Plutselig føltes skoene mye lettere, luftigere og mindre klumpete på foten. Samtidig begynte jeg å kjenne det i leggene og under føttene.
Betyr det at Mizuno Wave Rider 30 er feil sko for meg? Ikke nødvendigvis.
Når du bytter fra én type løpesko til en annen, kan selv relativt små forskjeller i demping, dropp, vekt, stivhet og sålegeometri påvirke hvordan kroppen belastes. Jo større forskjellen mellom skoene er, desto større kan behovet for tilvenning være.
Test: HOKA Bondi 9
HOKA Bondi 9 leverer topp komfort med en myk og stretchy overdel, mengder av demping og en stabil og trygg plattform.Test: HOKA Skyward X 2
HOKA Skyward X 2 lar deg cruise av gårde i en ekstremt komfortabel løpesko som innbyr til store smil og løpeglede.Test: Mizuno Wave Rider 30
Mizuno Wave Rider 30 kombinerer høy komfort, lav vekt og imponerende allsidighet i den beste utgaven av Rider-serien til nå.
Fra maksimal demping til en mer tradisjonell løpesko
I mitt tilfelle er overgangen mellom skoene ganske stor.
HOKA Skyward X 2 er en stor og kraftig dempet løpesko med mye materiale under foten, mens HOKA Bondi 9 også byr på en relativt myk og beskyttende løpsfølelse.
Mizuno Wave Rider 30 oppleves annerledes. Den føles lettere og luftigere på foten, samtidig som løpsfølelsen og måten foten arbeider gjennom steget på er forskjellig.
Etter lang tid i de samme typene sko har kroppen blitt vant til en bestemt belastning. Når jeg plutselig bytter sko, må muskler, sener og ledd tilpasse seg en ny måte å jobbe på.
Resultatet? Ømme legger og smerter under føttene – samtidig som jeg egentlig foretrekker følelsen av de nye skoene.
Dette er langt fra uvanlig.
Nye løpesko betyr en ny belastning
Ingen løpesko er helt like.
Forskjeller i mellomsåle, dropp, sålehøyde, fleksibilitet, stabilitet og geometri påvirker hvordan foten beveger seg gjennom løpesteget.
En sko kan avlaste enkelte områder, samtidig som den øker belastningen på andre.
Bytter du fra en kraftig dempet og stiv sko til en lettere og mer fleksibel modell, kan muskulaturen i føttene og leggene måtte jobbe mer. Går du motsatt vei, kan også den nye sålegeometrien og dempingen kreve tilvenning.
Derfor er det fullt mulig å få vondt etter et skobytte selv om den nye skoen i utgangspunktet passer godt.
- Les også: De mest solgte løpeskoene i Norge
Dempingen påvirker mer enn komforten
En av de største forskjellene mellom løpesko er mengden og typen demping.
Maksdempede løpesko har gjerne en høy mellomsåle og mye materiale mellom foten og underlaget. Det gir ofte en svært beskyttende løpsfølelse.
Bytter du til en lettere eller fastere sko, kan føttene og beina bli utsatt for en belastning de ikke er vant til.
Det trenger ikke bety at den nye skoen er dårligere. Den stiller ganske enkelt andre krav til kroppen.
Det er også viktig å huske at mykere og mer demping ikke automatisk betyr mindre belastning på alle deler av kroppen. Ulike sko fordeler belastningen forskjellig.
Dropp kan endre belastningen på leggene
Dropp beskriver høydeforskjellen mellom hælen og forfoten på skoen.
Bytter du til en sko med lavere dropp enn du er vant til, vil belastningen ofte øke på leggene og akillessenen. For enkelte kan også muskulaturen under foten måtte jobbe mer.
En sko med høyere dropp kan på sin side flytte belastningen bort fra leggene og akillessenen og lenger opp i bevegelseskjeden.
Men dropp alene forteller ikke hele historien.
Sålehøyde, stivhet, rocker-geometri og mellomsålens egenskaper påvirker også hvordan skoen belaster kroppen. To sko med samme dropp kan derfor oppleves svært forskjellige.
Og betydelig mindre på Mizuno Wave Rider 30. 
Legg merke til den massive sålen på HOKA Skyward X 2.
Sålegeometrien påvirker løpesteget
Moderne løpesko varierer kraftig i utforming.
Noen modeller har en tydelig rocker-geometri der sålen bidrar til å rulle foten fremover gjennom steget. Andre er mer fleksible og krever at foten og ankelen gjør mer av arbeidet selv.
Har du brukt en stiv sko med mye demping og tydelig rocker over lang tid, kan overgangen til en mer tradisjonell løpesko føre til at muskulaturen i føttene og leggene plutselig må jobbe annerledes.
En sko med rocker gjør nemlig deler av frasparket for deg. Forsvinner den hjelpen, må tær og legger overta jobben – og arbeidsmengden i leggen kan øke betydelig.
Dette undervurderes ofte, rett og slett fordi rocker ikke står oppført i noen spesifikasjonstabell. Dropp og vekt er lett å sammenligne på papiret. Geometrien merker du først på leggene.
Kroppen har blitt vant til hvordan den gamle skoen påvirker løpesteget. Når skoen endres, endres også belastningen.
Lettere sko kan føles bedre – men belaste annerledes
Dette er kanskje det mest interessante med min egen overgang til Mizuno Wave Rider 30.
Til tross for at jeg kjenner mer ubehag i leggene og under føttene, foretrekker jeg selve følelsen av de lettere skoene. Selv om jeg også elsker begge de nevnte HOKA-modellene.
Men den lettere Mizuno-skoen føles mindre klumpete, luftigere og mer naturlige på foten.
Mange kan oppleve det samme når de går fra store og kraftig dempede løpesko til lettere modeller. Løpingen kan føles enklere og morsommere, samtidig som muskulaturen må jobbe mer.
Det paradoksale er derfor at en sko kan føles bedre å løpe i, samtidig som du blir mer støl eller øm etterpå.
- Les også: De letteste løpeskoene på markedet
Føttene trenger også tid til å tilpasse seg
Når vi snakker om tilvenning til nye løpesko, er det lett å fokusere på legger, knær og hofter.
Minst like viktig er muskulaturen og strukturene i selve foten.
En ny sko kan ha en annen bredde, stivhet, demping og støtte under fotbuen. Dette påvirker hvordan foten arbeider gjennom hvert steg.
Har du brukt svært stabile eller kraftig dempede sko over lang tid, kan overgangen til en sko som lar foten jobbe annerledes føre til ømhet og tretthet under foten.
Dette kan være spesielt merkbart etter lengre løpeturer eller dersom du går rett over til å bruke de nye skoene på alle økter.
Den vanligste feilen: For mye, for tidlig
Problemet er ikke nødvendigvis at du har kjøpt feil sko. Problemet kan være at du har gått for raskt frem.
Det er fort gjort å kjøpe et par nye løpesko som føles fantastiske og umiddelbart begynne å bruke dem på alle løpeturene.
Men selv om skoene føles gode, kan kroppen trenge tid til å venne seg til den nye belastningen.
Start gjerne med noen korte og rolige turer. Veksle mellom de nye og gamle skoene i en overgangsperiode, og øk distansen gradvis dersom kroppen responderer godt.
Jo større forskjellen er mellom den gamle og den nye skomodellen, desto viktigere kan denne overgangsperioden være.
Hvor lang tid tar det å venne seg til nye løpesko?
Det finnes ingen bestemt tilvenningsperiode som gjelder for alle.
Noen kan bytte mellom svært forskjellige løpesko uten problemer. Andre trenger flere uker før kroppen har tilpasset seg.
Treningsmengde, løpestil, tidligere skader og hvor stor forskjellen er mellom skoene vil påvirke hvor lang tid tilvenningen tar.
Det viktigste er derfor ikke å telle antall kilometer eller dager, men å følge med på hvordan kroppen responderer.
Blir ubehaget gradvis mindre, er det som regel et positivt tegn. Blir smertene sterkere for hver løpetur, bør du redusere belastningen.
Litt ømhet er normalt – smerter bør tas på alvor
Det er viktig å skille mellom vanlig tilvenning og smerter som kan være et tegn på at noe ikke fungerer.
Lett stølhet, ømme muskler og en følelse av at føttene eller leggene har jobbet mer enn vanlig, kan oppstå etter et skobytte.
Disse signalene bør derimot tas mer på alvor:
- Smerte som blir verre underveis i løpeturen, ikke bedre etter oppvarming.
- Skarp, tydelig smerte på ett bestemt punkt – spesielt langs skinnleggen eller i akillessenen.
- Plager som ikke forsvinner etter hvile, eller som varer i flere uker uten bedring.
- Hevelse eller smerte ved vanlig gange.
I slike tilfeller kan det være nødvendig å redusere belastningen, gå tilbake til de gamle skoene en periode eller vurdere om den nye modellen faktisk passer deg.
Derfor kan det være smart å variere mellom flere løpesko
Å bruke flere forskjellige løpesko kan gjøre kroppen mer vant til variasjon i belastningen.
En maksdempet sko kan brukes på rolige langturer, mens en lettere og mer fleksibel modell kan brukes på kortere turer og raskere økter.
Ved å variere mellom sko med ulik demping, dropp og sålegeometri unngår du å belaste kroppen på nøyaktig samme måte under hver eneste løpetur.
Samtidig kan overgangen bli mindre dramatisk neste gang du begynner å bruke en ny skomodell.
- Les også: Verdens mest brukte løpesko i maraton
Oppsummering
Min overgang fra HOKA Bondi 9 og HOKA Skyward X 2 til Mizuno Wave Rider 30 er et godt eksempel på hva som kan skje når du bytter mellom forskjellige typer løpesko.
De nye skoene føles lettere, luftigere og mindre klumpete. Samtidig har jeg kjent mer ubehag i leggene og under føttene.
Det betyr ikke nødvendigvis at skoene er feil.
Forskjeller i demping, dropp, vekt, stivhet og sålegeometri kan endre hvordan kroppen belastes. Etter lang tid i de samme typene sko kan muskler, sener og føtter trenge tid til å tilpasse seg.
Løsningen er som regel enkel: Start forsiktig, varier mellom gamle og nye sko, og øk belastningen gradvis.
Nye løpesko trenger ikke nødvendigvis å «gås inn». Men kroppen kan trenge tid til å venne seg til dem.
