Slik bruker Tour de France teknologi til å følge rytterne

GPS under setet, fly over feltet og kunstig intelligens i en lastebil: Slik vet vi alltid hvor langt bruddet har – og hvor Uno-X-gutta er

Juli i Norge betyr fellesferie, ustabilt sommervær – og Tour de France på TV. Jeg er langt fra alene om å følge med når verdens største sykkelritt ruller gjennom Frankrike; hundretusenvis av oss følger med, gjerne med kaffekoppen i hånden og tidsgapet mellom bruddet og feltet i øyekroken.

Og nettopp det gapet tar jeg nesten for gitt: Differansen oppdateres sekund for sekund, farten opp fjellene vises live, og grafikken forteller nøyaktig hvor favorittene befinner seg i feltet. Men har du tenkt over hvordan de egentlig klarer å følge nærmere 180 ryttere spredt over flere mil med fransk landevei – i sanntid?

Svaret er en imponerende blanding av GPS-sendere, motorsykler, fly og kunstig intelligens. Her forklarer jeg hvordan det hele fungerer.

En liten GPS-sender under setet

Alt starter med en liten sensor montert under setet på hver eneste sykkel i rittet. Senderen registrerer kontinuerlig posisjon (bredde- og lengdegrad) og hastighet, og har vært standard i touren siden 2015, da arrangøren ASO innledet samarbeidet med teknologipartneren NTT DATA (den gang Dimension Data).

Å montere en GPS-brikke på en sykkel er enkelt, men utfordringen er ikke selve sporingen. Utfordringen er å få dataene ut av et sykkelfelt som beveger seg i 50 km/t gjennom fjelloverganger, tunneler og avsidesliggende daler uten mobildekning, og å gjøre det raskt nok til at tallene kan vises direkte på TV.

Fra sykkelen til TV-skjermen på millisekunder

Her kommer den virkelig smarte delen. Sensorene på syklene sender data via radiosignaler til motorsykler som følger rittet, og til småfly som sirkler over løypa. Disse fungerer som et bevegelig trådløst nettverk – et såkalt mesh-nettverk – som følger feltet gjennom hele etappen.

Dataene sendes videre med mikrobølgesignaler til målområdet. Der står en teknisk lastebil – i praksis et rullende datasenter – som kjører NTTs analyseplattform på stedet. Denne løsningen kalles «edge computing»: I stedet for å sende alt til et datasenter langt unna, behandles dataene rett ved løypa. Hele prosessen, fra sykkelen registrerer posisjonen til tallene er klare for TV-produksjonen, skjer i løpet av millisekunder.

Mengden data er enorm. Ut fra de to enkle målingene – posisjon og fart – genererer systemet rundt 60 datapunkter per rytter, per sekund. I løpet av en enkelt etappe samles det inn millioner av rådatapunkter, og gjennom en hel tour blir det titalls millioner GPS-avlesninger.

Kunstig intelligens rydder opp i kaoset

Rå GPS-data er langt fra perfekte. Vanlig GPS har en feilmargin på 10–20 meter, og i trange fjellpartier eller dårlig vær kan signalene bli enda mer upresise. I tillegg kommer alle de praktiske problemene: Ryttere velter og bytter til reservesykler uten sensor, og sensorer havner på taket av lagbiler på vei hjem.

Derfor kjøres alle dataene gjennom maskinlæringsmodeller som vasker, korrigerer og «snapper» rytterne tilbake til den offisielle løypa. Systemet opererer med konfidensnivåer for hver enkelt rytter – altså hvor sikker plattformen er på at posisjonen stemmer. Modellene er trent på mange års historiske data fra ASOs ritt, og blir bedre for hvert år.

De samme modellene brukes også til å spå hva som kommer til å skje: Hvor stor er sjansen for at bruddet holder inn? Når blir det tempoøkning i feltet? Slike prediksjoner deles løpende med TV-produksjonen og på kontoen @letourdata i sosiale medier.

En digital tvilling av hele rittet

Siden 2021 har NTT DATA bygget det de kaller en digital tvilling av hele Tour de France – en komplett digital kopi av rittet i sanntid. Her kombineres rytterdataene med posisjonen til alle følgebiler, motorsykler, nøytralservice og annen infrastruktur langs løypa. Arrangøren omtaler det som «verdens største tilkoblede stadion» – et stadion som flytter seg hver eneste dag, gjennom over 3 400 kilometer med franske veier.

For arrangøren er dette et operativt verktøy: De ser hele rittet fra oven og kan oppdage problemer før de rekker å påvirke konkurransen – enten det gjelder logistikk, sikkerhet eller en følgebil som er på feil sted. Til og med nøytralservicen fra Shimano bruker tvillingen for å se hvor kjøretøyene deres befinner seg i forhold til feltet.

Hvorfor viser de ikke puls og watt?

De som har fulgt Tour de France lenge, husker kanskje tiden da Johan Kaggestad kommenterte rittet og nærmest hadde en egen evne til å forutse når ryttere i brudd eller på vei opp en stigning var i ferd med å gå tom. Én av forklaringene var at han – i likhet med TV-seerne – kunne følge pulsen til enkelte ryttere direkte på skjermen.

I dag sykler rytterne med både wattmålere og pulsbelter gjennom hele rittet. Så hvorfor får vi ikke se tallene på TV?

Svaret er enkelt: Lagene vil ikke dele dem. Watt- og pulsdata regnes som verdifull informasjon i profesjonell sykling. Dersom konkurrentene visste nøyaktig hvor hardt Tadej Pogačar måtte jobbe for å holde følge i en stigning, eller kunne se at pulsen nærmet seg maks, ville det kunne gi dem en taktisk fordel. Derfor er den offisielle sporingen i hovedsak begrenset til posisjon, fart og tidsforskjeller, mens de fysiologiske dataene forblir hos lagene.

Det er også verdt å vite at GPS-sporingen ikke brukes til den offisielle tidtakingen på målstreken. GPS-sensorene er ikke presise nok til å skille ryttere som krysser mål nærmest samtidig. Den jobben gjøres derfor fortsatt ved hjelp av transpondere og målfoto, med manuell kontroll når det er nødvendig.

Ekstra stas for oss nordmenn

For oss norske sykkelfans har sporingsteknologien en helt egen verdi i år. Uno-X Mobility stiller nemlig til start som fullverdig WorldTour-lag for første gang – de trengte ikke lenger noe wildcard for å få plass. Etter fjorårets eventyr, med etappeseier til Jonas Abrahamsen og Tobias Halland Johannessens sjetteplass i sammendraget – det beste sammenlagtresultatet av en nordmann noensinne – har det norsk-danske laget gått inn i årets ritt med et uttalt mål om topp fem for Halland Johannessen.

Og det er her teknologien gjør TV-opplevelsen så mye rikere. Når Abrahamsen eller Magnus Cort går i brudd, er det GPS-senderen under setet som lar oss sitte i hver vår sofa fra Lindesnes til Nordkapp og telle sekunder sammen. Vi ser nøyaktig hvor stort forspranget er, hvor fort feltet tar innpå, og om det faktisk kan holde inn. Og når Halland Johannessen kjemper i fjellene, kan du følge posisjonen hans i sanntid i stedet for å vente nervøst på neste TV-bilde. I rittets offisielle Race Center kan du til og med velge ut enkeltryttere og følge akkurat dem gjennom etappen – perfekt for å holde øye med de norske gutta.

Det er noe eget med å vite at tusenvis av andre nordmenn stirrer på det samme tidsgapet samtidig. Touren har vært norsk folkeeie helt siden Thor Hushovd og Dag Otto-tiden, og med et halvnorsk lag som hevder seg helt i toppen, har juli-tradisjonen fått ny giv. I tillegg til et ganske så dominerende VM…

Hva betyr dette for oss vanlige mosjonister?

Det morsomme er at teknologien i Tour de France i prinsippet er den samme som du og jeg har på håndleddet. En moderne pulsklokke eller sykkelcomputer gjør akkurat det samme som sensoren under setet til proffene: registrerer posisjon og fart via GPS, og regner ut alt fra tempo til stigning. Forskjellen ligger i infrastrukturen rundt – fly, motorsykler og rullende datasentre som gjør dataene tilgjengelige for millioner av seere i sanntid.

NTT DATA har dessuten samarbeidet med Strava om å sammenligne proffenes tider med amatørenes på kjente stigninger. Så neste gang du laster opp en økt og ser hvor langt unna du er KOM-en på din lokale bakke, kan du trøste deg med at dataene dine behandles med mye av den samme teknologien som verdens beste syklister.

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Fremsidefoto: A.S.O./Charly López
• Foto 1: A.S.O./Charly López
• Foto 2: A.S.O. / Thomas Maheux
• Foto 3: A.S.O. / Charly Lopez

Støtt uavhengige tester

Velg et valgfritt beløp på Buy Me a Coffee. Beløpene under er bare forslag.

50 kr75 kr100 kr

Velg valgfritt beløp