Test: Breitler Stabino 16×42

Breitler Stabino 16×42 gir deg 16x forstørrelse med dønn rolig bilde – i et format som er langt lettere og mer kompakt enn du forventer.

Har du noen gang holdt en kraftig kikkert mot horisonten og gitt opp fordi bildet hopper og danser i takt med pulsen din? Det er akkurat dette problemet en stabilisert kikkert løser. Med innebygd elektronisk stabilisering kan du bruke forstørrelser som 14x og 16x rett fra hånden – uten stativ, og uten at bildet rister. Fuglen på skjæret, seilbåten langt der ute eller reinsflokken i lia: Plutselig ser du detaljer du ellers måtte hatt teleskop for å fange.

Breitler er et kikkertmerke med solid fotfeste i Norge, med et utvalg som spenner fra rimelige tur- og jaktkikkerter til spottingscoper og stabilisatormodeller. Stabino-serien er merkets satsing på stabiliserte kikkerter, og 16×42 har lenge vært blant de kraftigste modellene i serien. Spørsmålet er om den lever opp til løftene – og der kan jeg røpe såpass: Denne kikkerten overrasket meg allerede før jeg fikk den ut av esken.

Førsteinntrykket: mindre og lettere enn ventet

Førsteinntrykket er at dette umulig kan være en 16×42. En kikkert med så høy forstørrelse pleier å være både stor og tung, og en innebygd stabilisator gjør normalt ikke saken bedre. Stabino snur dette på hodet: Med en vekt på 520 gram og en lengde på 18 centimeter er den lett og kompakt, og ligger godt i hendene. Designet skiller seg tydelig fra tradisjonelle kikkerter, men helheten fremstår både solid og gjennomtenkt.

I esken følger en praktisk bæreveske med reim, nakkestropp, okulardeksel og batteri. Alt du trenger for å ta den med rett ut på tur.

Slik fungerer stabiliseringen

Grunnen til at 16x forstørrelse normalt er upraktisk i en håndkikkert, er enkel: Jo mer du forstørrer, desto mer forstørrer du også dine egne bevegelser. Selv pulsslag og små muskelskjelvinger gjør bildet urolig, og mange klarer i praksis ikke å bruke mer enn 8–10x på frihånd.

Stabino løser dette med et elektronisk stabilisatorsystem – et toakset prismesystem som kompenserer for bevegelser på inntil ±2 grader. Sensorer i kikkerten fanger opp risting og skjelving, og små motorer justerer prismene fortløpende slik at bildet holder seg i ro. I motsetning til klassiske gyrostabiliserte kikkerter er det ingen mekanisme som må spinne seg opp – kikkerten er klar til bruk i samme øyeblikk du skrur den på.

Betjeningen er så enkel som den kan bli: En liten bryter på toppen slår stabiliseringen av og på. I det øyeblikket du skyver bryteren til «on», faller bildet til ro. Effekten er rett og slett imponerende, og forskjellen med og uten stabilisering er enorm på 16x forstørrelse.

En liten detalj jeg har lagt merke til: Når stabiliseringen er aktivert, kan jeg av og til se antydninger til noe som ligner disig luft – små «bølger» som beveger seg i bildet, litt på samme måte som når det damper fra bakken ved svært høy luftfuktighet. Heldigvis går dette ikke utover klarheten, og det forstyrrer ikke bildet nevneverdig.

Jeg opplevde også én gang at bildet virket litt skjevt i det øyeblikket jeg løftet kikkerten til øynene, etter å ha gått en stund med den hengende på brystet mens stabiliseringen sto på. Løsningen var heldigvis enkel, og etter å ha slått stabiliseringen av og på igjen, var bildet umiddelbart tilbake til normalen.

Strømmen kommer fra ett vanlig AA-batteri som sitter i et eget rom under okularene, og batteritiden er oppgitt til rundt 30 timer. Det er et smart trekk fremfor et innebygd, oppladbart batteri: Et par AA-batterier i reserve veier så godt som ingenting, tar minimalt med plass i sekken eller båten, og du slipper å tenke på lading eller at et fastmontert batteri mister kapasitet over tid.

Byggekvalitet og detaljer

Kikkertkroppen er kledd med støtabsorberende gummi som gir godt grep, også med våte eller kalde hender. Stabino er vanntett etter IPX7-standarden og nitrogenfylt for å motvirke dugg på innsiden av linsene ved temperaturskifter.

Fokuseringen skjer med et sentralt fokuseringshjul med gripegummi, akkurat som på en vanlig håndkikkert, og nærgrensen er på fine 4 meter. Okularringene kan justeres, slik at kikkerten også fungerer godt for brillebrukere, og pupillavstanden justeres på vanlig måte. I front er det også et lite LED-lys som lyser grønt når stabiliseringen er aktiv. Alt i alt en gjennomført konstruksjon der det er lett å se at produsenten har tenkt på praktisk bruk.

Optikken: Meget god

Optisk leverer Stabino et skarpt og fargenøytralt bilde. Synsfeltet er på 66 meter målt på 1000 meters avstand, og det kan høres smalt ut sammenlignet med en tradisjonell kikkert – Breitler Premium ED V2 10×42 har til sammenligning et synsfelt på 114 m/1000 m. Men det aller meste av forskjellen skyldes rett og slett forstørrelsen: Jo kraftigere du forstørrer, desto mindre av landskapet får plass i bildet.

Sammenlignet med de aller beste kikkertene på markedet – i prisklasser langt over denne – er forskjellen i skarphet overraskende liten, i hvert fall i dagslys. Det er langt bedre enn man skulle tro i denne prisklassen, og det viktigste er at optikken holder et meget godt nivå for prisen. Jeg har gjentatte ganger forsøkt å sammenligne den med min langt mer påkostede Zeiss SFL 10×30 – og nærmest håpet å finne noen feil med Stabino 16×42 – men helt ærlig så klarer jeg ikke å trekke den for noe som helst.

Én ting bør du være klar over: Kombinasjonen av 16x forstørrelse og 42 mm objektiv gir en utgangspupill på bare 2,6 mm. Utgangspupillen er den lille lysstrålen som treffer øyet gjennom okularet, og størrelsen finner du ved å dele objektivdiameteren på forstørrelsen. Jo større utgangspupillen er, desto mer lys kan kikkerten levere til øyet – noe som særlig er en fordel når lysforholdene blir dårligere. En utgangspupill på 2,6 mm betyr at Stabino er på sitt beste i dagslys og gode lysforhold, og at den ikke er førstevalget i skumringen.

Til gjengjeld ser du detaljer på avstander der en vanlig 8x- eller 10x-kikkert ikke kan konkurrere på detaljnivå, og takket være stabiliseringen får du faktisk utnyttet hele forstørrelsen på frihånd.

Finnes i flere størrelser

Stabino-serien finnes i flere varianter, slik at du kan velge forstørrelse etter behov. I tillegg til 16×42, som er testet her, finnes den i 14×42 med samme hus og litt lavere forstørrelse, samt mindre lommemodeller som 12×21 og 8×21. Serien har dessuten fått en ny toppmodell: Stabino ED 18×50, som kombinerer seriens kraftigste forstørrelse med større objektiv og ED-optikk for bedre fargegjengivelse og høyere kontrast. Vil du ha litt større lysstyrke og mer margin, kan 14×42 være et godt alternativ – vil du strekke deg enda lengre enn 16×42, er det 18×50 som nå tar den rollen.

Spesifikasjoner

Mine tanker

Jeg har brukt mange forskjellige kikkerter opp gjennom årene, og eier i skrivende stund tre ulike modeller fra Zeiss – blant annet Zeiss SFL 10×40 som jeg har testet her på Pulssonen og Zeiss Victory Pocket 10×25, som byr på svært god optisk kvalitet i et kompakt format.

Men Stabino 16×42 ga meg et lite sjokk allerede da jeg pakket den opp. I mitt hode er en 16×42 en stor og tung kikkert, og en stabilisator burde ha gjort den enda tyngre. I stedet fikk jeg en lett og kompakt kikkert i hendene – og da jeg skrudde bryteren på «on» og bildet ble dønn rolig, var jeg solgt.

Etter enda mer bruk sitter jeg igjen med et totalinntrykk som rett og slett er utrolig bra. Jeg har forsøkt å finne noe å sette fingeren på, all den tid prisen er så lav som den er – men ærlig talt har jeg ingenting å utsette på denne kikkerten.

Jeg har også sammenlignet den direkte med min Zeiss SFL, som på papiret er en langt bedre kikkert. I dagslys er bildet like klart som hos Zeiss-en, og det er først i skumring og dårlig belysning at Zeiss er hakket foran. Bildet er uansett meget godt, og det er null problem å holde Stabino på frihånd – den er lett, og den ligger godt i hånden.

Nærgrensen er også meget god, så dette er en ypperlig kikkert til å studere for eksempel insekter på kloss hold. Og på lang avstand er den, som ventet, helt konge!

Og prisen – den er fortsatt uforståelig lav.

Konklusjon

---

Breitler Stabino 16x42

Product Name: Breitler Stabino 16x42

Brand: Breitler

Offer price: 14800

Currency: NOK

Konklusjon

Breitler Stabino 16×42 er en kikkert som må oppleves. Med stabiliseringen avslått er 16x forstørrelse krevende å håndtere, men i det bryteren skyves til «on», faller bildet til ro – og du ser detaljer en vanlig 8x- eller 10x-kikkert ikke er i nærheten av å vise.

Optisk holder den et nivå som er vanskelig å tro gitt prisen. Sammenlignet direkte mot langt dyrere kikkerter er forskjellen i skarphet overraskende liten i dagslys, og det er først i skumring og dårlig belysning at den lille utgangspupillen setter en naturlig begrensning. Nærgrensen er god nok til å gjøre den ypperlig til å studere insekter på kloss hold, mens den på lang avstand virkelig får vist hva stabiliseringen er god for.

Alt i alt er dette en kikkert jeg har lett etter feil ved, uten å finne noe å sette fingeren på. Til prisen er Breitler Stabino 16×42 rett og slett en av de mest imponerende kikkertene jeg har testet. Dette er meget sterkt.

Overall

95%

95%

Pros

• Imponerende effektiv bildestabilisering.
• Lett og kompakt til å være en 16×42 med stabilisator (520 gram).
• Solid og smart bygget, vanntett (IPX7) og nitrogenfylt.
• Vanlig utskiftbart AA-batteri med rundt 30 timers brukstid.
• God optikk og klart bilde.
• Klar til bruk umiddelbart, ingen oppstartstid.
• Svært konkurransedyktig pris i stabilisatorklassen.

Cons

• Liten utgangspupill (2,6 mm) gjør den best egnet i godt lys.