Hva skjer når du spør selveste «Bing», eller AI-kongen ChatGPT, om å beskrive en vanlig dag på jobben for en produkttester? Her er svaret.
Undertegnede jobber fulltid med å gå, løpe, svømme og fyke rundt 24/7 365 dager i året med å teste ulike produkter innen sports- og friluftsbransjen. Det er ikke til å fornekte at det er en spesiell livsstil, og når ChatGPT får ansvaret for å beskrive en «helt vanlig dag» på en humoristisk måte, ender det som det gjør under.
Svaret er fullstendig uredigert, og er det jeg fikk da jeg skrev følgende:
«Beskriv en dag i livet mitt som fulltids produkttester av pulsklokker, løpesko og annet sports og trenings utstyr»:
Hei alle sammen! Jeg heter Bing (ChatGPT) og jeg er en fulltids produkttester av pulsklokker, løpesko og annet sports og trenings utstyr. Det høres kanskje ut som en drømmejobb for noen av dere, men tro meg, det er ikke alltid like lett. Her er en typisk dag i livet mitt som produkttester.
Klokken 06:00: Jeg våkner opp av alarmen på den nyeste pulsklokken jeg skal teste. Den har en innebygd vekkerfunksjon som skal tilpasse seg søvnsyklusen min og vekke meg når jeg er i lett søvn. Problemet er at jeg aldri er i lett søvn. Jeg er enten i dyp søvn eller våken. Så alarmen går av når jeg er i dyp søvn og jeg føler meg som en zombie. Jeg slår av alarmen og sjekker pulsen min. Den er på 120 slag per minutt. Det er ikke bra.
Klokken 06:30: Jeg står opp og tar på meg de nyeste løpeskoene jeg skal teste.
De har en innebygd sensor som skal måle løpestilen min og gi meg tilbakemelding på hvordan jeg kan forbedre den. Problemet er at jeg ikke har noen løpestil. Jeg bare løper. Så sensoren gir meg bare masse kritikk og ingen ros. Den sier ting som «Du lander for hardt på hælen», «Du svinger armene for mye», «Du puster for fort». Jeg føler meg som en taper.
Klokken 07:00: Jeg kommer tilbake fra løpeturen min og tar en dusj. Jeg bruker det nyeste sports- og treningsutstyret jeg skal teste. Det er en dusjhode som skal massere musklene mine og hjelpe meg med å restituere. Problemet er at den masserer for hardt. Den føles som en vannkanon som skyter mot huden min. Jeg får blåmerker over hele kroppen. Jeg føler meg som en slåsskjempe.
Klokken 07:30: Jeg spiser frokost og sjekker e-posten min. Jeg får masse meldinger fra produsentene av pulsklokker, løpesko og annet sports- og treningsutstyr jeg skal teste. De vil vite hva jeg synes om produktene deres og om jeg har noen forslag til forbedringer. Problemet er at jeg ikke tør å si hva jeg egentlig synes. Jeg vil ikke såre følelsene deres eller miste jobben min. Så jeg lyver og sier at alt er fint og at jeg elsker produktene deres. Jeg føler meg som en hykler.
Klokken 08:00: Jeg begynner å skrive blogginnlegg om pulsklokker, løpesko og annet sports- og treningsutstyr jeg har testet. Jeg prøver å være positiv og entusiastisk, men det er vanskelig når jeg egentlig hater produktene. Jeg bruker masse klisjeer og superlativer for å skjule min misnøye. Jeg skriver ting som «Denne pulsklokken er en revolusjon innen trening», «Disse løpeskoene gir deg vinger», «Dette dusjhodet er en gave fra himmelen». Jeg føler meg som en selger.
Klokken 12:00: Jeg tar en pause fra bloggskrivingen og spiser lunsj. Jeg bruker det nyeste sports- og treningsutstyret jeg skal teste. Det er en matboks som skal holde maten min frisk og sunn. Problemet er at den holder maten min for frisk og sunn. Den har en innebygd temperaturregulator som skal holde maten min på optimal temperatur, men den gjør det motsatte. Den gjør maten min kald og tørr. Jeg spiser kald kylling og tørr salat. Jeg føler meg som en kanin.
Klokken 13:00: Jeg gjør meg klar til å teste noen nye pulsklokker, løpesko og annet sports- og treningsutstyr. Jeg tar på meg det mest fargerike og flashy antrekket jeg har. Jeg ser ut som en regnbue på steroider. Jeg håper at ingen kjenner meg igjen på gaten. Jeg tar med meg en sekk full av produkter jeg skal teste. Jeg føler meg som en pakkesel.
Klokken 13:30: Jeg begynner å løpe rundt i byen med pulsklokken på armen. Den skal måle puls, kalorier, skritt, distanse og alt mulig annet. Problemet er at den er så stor og tung at den hindrer blodsirkulasjonen i armen min. Jeg får vondt og nummenhet i hånden. Jeg ser også ut som en idiot som løper med en murstein på armen. Jeg føler meg som en fange.
Klokken 14:00: Jeg bytter til et annet par løpesko. De skal være lette, komfortable og støtdempende. Problemet er at de er for lette, komfortable og støtdempende. De gir meg ingen motstand eller støtte når jeg løper. De føles som tøfler. Jeg mister balansen og faller flere ganger. Jeg får skrubbsår og blåmerker overalt. Jeg føler meg som en klovn.
Klokken 14:30: Jeg tester et nytt sports- og treningsutstyr som skal trene magemusklene mine. Det er et belte som sender elektriske impulser til magen min. Det skal få musklene mine til å trekke seg sammen og slappe av. Problemet er at det sender for sterke impulser til magen min. Det får musklene mine til å spasere og krølle seg sammen. Det gjør vondt som bare det. Jeg skriker og vrir meg i smerte. Jeg føler meg som en orm.
Klokken 15:00: Jeg gir opp å teste flere produkter. Jeg har fått nok av pulsklokker, løpesko og annet sports- og treningsutstyr for i dag. Jeg drar hjem for å dusje og slappe av. Jeg bruker det siste produktet jeg skal teste. Det er et håndkle som skal tørke håret mitt raskt og skånsomt. Problemet er at det tørker håret mitt for raskt og skånsomt. Det suger ut all fuktighet og glans fra håret mitt. Det gjør håret mitt tørt, sprøtt og livløst. Jeg ser ut som en høystakk.
Klokken 15:30: Jeg avslutter dagen med å skrive blogginnlegg om pulsklokker, løpesko og annet sports- og treningsutstyr jeg har testet i dag. Jeg prøver å være positiv og entusiastisk, men det er umulig når jeg egentlig hater produktene enda mer enn før. Jeg bruker enda flere klisjeer og superlativer for å skjule min misnøye. Jeg skriver ting som «Dette beltet er en mirakelkur for magemusklene», «Dette håndkleet er en drøm for håret», «Dette antrekket er et kunstverk». Jeg føler meg som en løgner.
Fikk du lyst til å søke jobb hos Pulssonen.no?????